– Når du jobber med klimajournalistikk, spesielt miljøkriminalitet, må du ofte konfrontere mektige folk. Det innebærer en stadig høyere risiko, sier den brasilianske journalisten.

Han møter Klassekampen til en prat i Slottsparken. Denne uka har han deltatt på møter og holdt foredrag på Oslo Tropical Forest Forum.

Faleiros leder et internasjonalt arbeid gjennom Pulitzer-senteret for å fremme gravejournalistikk for journalister i Brasil og Amazonas. 44-åringen er også medstifter og journalist i nyhetsnettstedet Infoamazonia, basert i São Paulo.

Hovedfokuset er å utføre undersøkende journalistikk i ulike deler av Amazonas-regnskogen. Arbeidet har aldri vært farligere og vanskeligere, noe den nylige forsvinningen til en britisk journalist og urfolkseksperten han reiste sammen med, viser.

Må spørre om tillatelse

Faleiros har alltid vært interessert i klima og miljø, helt siden han som fersk journalist fikk i oppdrag å dekke tørka i Brasil. Ettersom han også har familie i Amazonas, var det naturlig å fokusere på dette området.

Amazonas-regnskogen er svært viktig for å binde opp utslipp av CO2. Klimaendringene gjør at regnskogen nå er viktigere enn noen gang å dekke.

Men den siste tida har Amazonas blitt en oase for kriminelle gjenger, narkotikasmugling, ulovlig fiske, avskoging og gruvedrift. Ofte må klimajournalistene gå undercover.

– Det tar mye lengre tid å innhente informasjon nå. Du må godsnakke og spørre gjenger som kontrollerer områdene om tillatelse til å undersøke, sier han.

Infoamazonia bruker blant annet satellitt for å samle informasjon fra områder i Amazonas-regnskogen, om for eksempel ulovlig hogst og luftforurensing fra branner. Også her har tilgangen blitt mer begrenset. Å få lokale til å snakke med dem har også blitt vanskeligere.

– Da legger jeg stor vekt på at jeg bare er interessert i hva som foregår, og at jeg ikke dømmer noen. Jeg vil høre hva de har å si, forteller Faleiros.

Samtidig påpeker han at en del som utfører miljøkriminalitet i Amazonas, som tømmerhoggere, fiskere og bønder, også er vanlige folk som prøver å brødfø seg selv.

– Gjengkriminalitet og narkovirksomheten har blitt mer omfattende i løpet av de siste fem årene. I takt med dette har vold og drap også økt, forteller han.

En av årsakene til utviklingen er Brasils president Jair Bolsonaro, mener han.

– Det er et demokratisk problem. Presidenten hindrer journalister i å dekke de viktigste klimasakene, sier han.

Etter at den høyreradikale politikeren vant presidentvalget i 2018, har både lovlig og ulovlig avskoging økt i landet.

Bolsonaro er også nær alliert med landbrukslobbyen og har gjort det klart at økonomisk vekst må gå foran klimahensyn i den brasilianske delen av Amazonas. Presidenten går også hardt ut mot mediene.

– Både han og sønnene hans, som også er politikere, har tydd til personlige angrep på journalister på sosiale medier. Da er det klart at folk som støtter ham hopper på og fortsetter hetsen, sier han.

Det kan dreie seg om alt fra usanne påstander om journalister til bilder av familiene deres som blir hetset på sosiale medier.

– I tillegg er det nærmest umulig å intervjue ham. Man får bare kjeft. At vi har en president som gjør dette, i tillegg til å støtte de som driver med miljøkriminalitet, er galskap, legger Faleiros til.

Drapene som rystet verden

5. juni forsvant den britiske journalisten Dom Philips og urfolkseksperten han reiste sammen med, Bruno Pereira, i Amazonas. De var på vei mot Atalaia do Norte i den nordvestlige delen av Brasil, nær grensa til Peru.

Philips jobbet med en bok om vern av regnskogen. Pereira har deltatt i flere operasjoner mot ulovlig fiske. De skal ha mottatt drapstrusler før de forsvant.

Kort tid før de ble meldt savnet, hadde Faleiros snakket med Philips på telefon.

– Jeg har aldri møtt ham ansikt til ansikt, men vi har utvekslet litt meldinger og snakket på telefon. I vår siste samtale prøvde jeg å rekruttere ham til vårt team, men han sa at han allerede holdt på med et bokprosjekt, forteller Faleiros.

– Da jeg hørte at han var meldt savnet, ble jeg ganske sjokkert, legger han til.

Etter hvert som han og teamet snakket med urfolk som lette etter Philips og Pereira, begynte ting å se mørkt ut. Pereira var erfaren, så de kunne ikke ha gått seg bort. En båtulykke virket også usannsynlig.

Kort tid etter tilsto en lokal fisker drapene og viste politiet hvor han hadde begravd likene. Broren til fiskeren skal også være involvert.

Faleiros håper politiet går grundigere til verks for å sjekke om et internasjonalt narkotikanettverk kan stå bak drapene. I tillegg er det noen store brasilianske gjenger som kontrollerer kokainhandelen i Amazonas.

– Jeg synes det er urovekkende at politiet ikke undersøker disse gjengene, sier han.

Det er uansett noe journalist-teamet til Faleiros vil se nærmere på.

Trodde kartell var politi

Faleiros har selv vært i Vale do Javari, det avsidesliggende området hvor Philips og Pereira forsvant.

Det ligger nær grensene til Peru og Colombia og har vært preget av voldelige konflikter mellom fiskere, jegere og myndigheter. Det er også her mange narkokarteller opererer.

Faleiros var der i forbindelse med en tre måneder lang reise i Amazonas, for å observere mallefisk-bestander.

– Jeg fikk lov til å bli med noen lokale på en båttur. Elva har noen forgreininger, og ved noen av disse så jeg båter med det jeg trodde var bevæpnet politi som patruljerte, sier han.

Men det var det ikke. Det han så, var gjengen som kontrollerer deler av elva som brukes til kokainsmugling.

– De lokale sa at hvis du kommer i veien for dem, dreper de deg.

Han understreker at selv om arbeidsforholdene har blitt vanskeligere for journalister som dekker regnskogen, er det urfolket og urfolksledere som lider mest.

– De er omtrent i konstant livsfare, sier han.

Håpet om presidentskifte

Ting kan bli bedre for både klimajournalister og urfolk om noen år, tror Faleiros.

Håpet er at venstrekandidaten Lula da Silva blir valgt til president i oktober.

– Personlig mener jeg at han egentlig ikke er den optimale kandidaten heller, men han er bedre enn Bolsonaro, sier han.

Uansett hvordan den politiske utviklingen blir, fortsetter arbeidet med å rapportere om miljøkriminalitet for Faleiros og temaet.

Selv planlegger han å reise tilbake til flere avsidesliggende områder i Amazonas, helt under en lengre ekspedisjonstur.

– Vi journalister oppsøker jo litt farer og spenning fordi vi får et «rush» av det. Så jeg har ikke blitt skremt bort, sier han.