På Vestbanen samles unge håp, lite kjente veteraner og outsider-kunstnere i en utstilling som aldri slår gnister.
Kåre Bulie
Åpningsutstillingen på toppen av det nye Nasjonalmuseet preges av ufokusert selvpisking og pussig publikumsfrieri, mener vår anmelder. Til høyre henger Lena Trydals portrett av kongefamilien. FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ Hanne Marie Lenth Solbø
Nasjonalmuseet, Oslo Står til 11. september.
Christian Blandhoels installasjon «Fuckbears» består av en klynge med nesten 60 modifiserte kosedyr. FOTO: SIRI AUSTEN | Ina Vangs «Just a Basic Bitch og Even på utstilling» ironiserer over det moderne kroppsidealet. FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ | Aage Gaups verk er basert på morens tegninger av flukten hun gjorde med ham som baby under andre verdenskrig.
FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ
Alex Garlands visuelt slående kjønns-skrekk dras litt for langt.
Jon Hagene
Forbuden frukt – mye av filmens symbolbruk er i tydeligste laget. Jessie Buckley forsyner seg av epletreet.
FOTO: NORSK FILMDISTRIBUSJON Photo Credit:Kevin Baker
(USA, 2022)
Regi og manus: Alex Garland
Med: Jessie Buckley, Rory Kinnear, Paapa Essiedu
Sjanger: Skrekk
Lengde: 1 t. 40 min.
Vist på: Kino
I håp om å bearbeide ektemannens traumatiske død, skal Harper (Jessie Buckley) tilbringe to uker i et herskapshus nær den avsidesliggende landsbyen Cotson. Men allerede i møtet med utleieren (Rory Kinnear) aner vi at oppholdet neppe blir en suksess. Ikke bare gir han henne en liksom-humoristisk skjennepreken fordi hun spiste av et eple fra treet i hagen; all interaksjon mellom dem foregår i en ubehagelig klønete atmosfære – på grensen til det skumle.