Tomas Ekeli har delt denne artikkelen med deg.

Assange-saken vil hjemsøke oss.

En oppvisning i dobbeltmoral

EN MØRK DAG: Storbritannia nektet å utlevere diktatoren Pinochet på grunn av dårlig helse, men har godkjent utlevering av Assange, skriver forfatteren. Her en britisk demonstrant til støtte for Assange i 2021. FOTO: JUSTIN TALLIS, AFP/NTB

Assange-saken fremstår som en absurd oppvisning i dobbeltmoral og manglende forholdsmessighet og demonstrerer mest av alt hvilken enorm forskjell det er på Salomo og hattemakeren. For hva er det som gjør at president Nixon, krigsforbryteren Henry Kissinger og resten av presidentens medvitende stab kunne skli gjennom Watergate uten straff? At de kan reise fritt i verden uten å bli arrestert og straffeforfulgt, mens Assange kan pågripes i et fremmed land og utleveres til de samme myndighetene som han har avslørt? Hvorfor er det varsleren som skal tas, mens betrodde offentlige tjenestepersoner som i all hemmelighet begår den groveste kriminaliteten, går fri?

USA har heller ikke så rent lite på samvittigheten. For Nixon-administrasjonen holdt det ikke med en Watergate. Året etter bidro den til statskuppet i Chile, der militærdiktatoren Augusto Pinochet erstattet den lovlig valgte sosialistiske presidenten Salvador Allende. I 1999 var Pinochet i britisk varetekt, og britene nektet da å utlevere ham til Spania, på grunn av massemorderens dårlige helse. I dag sitter den prisbelønte journalisten Assange samme sted, med sviktende helse, og en britisk domstol har godkjent utlevering.

«Den som sover i et demokrati, våkner opp i et diktatur»

Norge og regjeringen har nå sin siste sjanse til å bruke sitt internasjonale omdømme og fortelle sine allierte USA og Storbritannia på beste diplomatiske vis at urett er urett, at det faktisk ikke er forskjell på folk, og at varsling er en dyd og fordømt nødvendighet i ethvert demokrati. Og kanskje rette opp litt av inntrykket som har satt seg her hjemme, der velsituerte ministere som tas i snusk får avskjed og et lite fy, mens trygdemottakere som gjør feil, blir liggende som blødende gjeldsslaver i grøftekanten.

Assange-saken har så stor sprengkraft i uoverskuelig fremtid at her må både folkevalgte og redaksjoner kjenne sin besøkelsestid. Hvis ikke vil Assange-spøkelset hjemsøke hver eneste ens samvittighet til deres siste bokstav er skrevet.

Den som sover i et demokrati, våkner opp i et diktatur.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production