Sian og lovtolkning

I ukene etter Russlands invasjon av Ukraina fant det sted relativt massive antikrigsdemonstrasjoner i landet. Politiet spredte dem brutalt. Til dags dato er 15.500 deltakere i disse protestene blitt arrestert. De grep til og med dem som sto tause med Tolstojs bok «Krig og fred» eller med et tomt ark. I løpet av protestdagene sjekket politiet telefonene til forbipasserende på gatene – for lesning av hvilken som helst antikrigstekst kunne man havne bak gitteret. Parlamentet har vedtatt en rekke drakoniske lover, og på grunnlag av disse er det allerede reist hundrevis av straffesaker. Enhver oppfordring til fred, kritikk av den russiske hærens handlinger, ja til og med selve ordet «krig» kan gi 15 års fengselsstraff. Russland har sunket ned i en atmosfære av undertrykkelse og frykt.

Oversatt av Steinar Gil.

Lene Auestad har delt denne artikkelen med deg.

I Klassekampens reportasje om den islamofobe hatgruppen Sian 27. april, står det «Å brenne Koranen er ikke en hatytring, fordi ytringen retter seg mot religionen islam og ikke muslimer som personer. Det mener Kai Spurkland, politijurist i Oslo.» Anine Kierulf kritiserte vinklingen av saken i et innlegg 30. april, og skriver blant annet: «Seriøst, Klassekampen? Det Spurkland (...) uttaler seg om, er hvordan jussen etter hans beste faglige skjønn er. Ikke hvordan han eller hans kollegaer mener den burde være.»

Mener er faktisk helt riktig i denne sammenhengen. For det første er det påfallende hvordan Spurkland og Kierulf benekter at koranbrenning foregår sammen med verbale hatytringer og dehumaniserende utsagn om muslimer som gruppe. Kontekst, uttaler Spurkland, er alltid viktig. «La oss si at Thorsen sier veldig nedsettende ting om en gruppe i samfunnet, for eksempel at denne gruppa bør steriliseres eller er skadedyr, samtidig som Koranen brenner lystig foran han. Da gjør koranbrenningen det åpenbart hvilken gruppe han snakker om.

Da vil det bli en straffbar handling, sier Spurkland og understreker at en slik situasjon nok er utenkelig.» Utenkelig? Har han overhodet hørt hva slags skjellsord og trusler Thorsen og gjengen hans skriker ut?

«Viljen til å benekte rasisme står sterkt i dagens Norge.»

Viljen til å benekte rasisme står sterkt i dagens Norge, særlig blant de som ikke rammes av den. Viljen til å lese ytringsfrihetsparagrafen i isolasjon støtter opp om denne benektelsen.

For de som insisterer på å se bort fra hatparagrafen, finnes det en annen lovparagraf som rammer Sians opptreden, Straffelovens § 181. Ordensforstyrrelse

«Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som ved slagsmål, støy eller annen utilbørlig atferd forstyrrer a. den alminnelige fred og orden, b. lovlig ferdsel, c. omgivelsenes nattero, eller d. omgivelsene på et sted hvor han uberettiget forblir tross pålegg om å fjerne seg. På samme måte straffes den som i selvforskyldt rus forulemper eller volder fare for andre.»

Både Sians koranbrenning og de dehumaniserende skjellsordene gruppen skriker ut på offentlig sted har nettopp til hensikt å provosere maksimalt med «støy» og «utilbørlig atferd» som rammer våre medborgere. Det burde være enkelt å nekte dem å demonstrere på dette grunnlaget.

NHO, LO, politikarar og nokre økonomar seier at frontfagsmodellen er viktig for norsk økonomi. Men faktum er at denne modellen dei siste åra har gjort at store grupper i offentleg sektor ikkje lenger klare å rekruttere arbeidskrafta den treng. Min påstand er at den også gjer det umogleg å rekruttere «dei rette personane». Det må setjast i gong eit arbeid for å justere og utvikle ein modell som er tilpassa dei utfordringane kompetansesamfunnet vårt står overfor.

Hvor ble masseprotestene av?

Frontfagsmodellen er utdatert