Kari Merete Andersen har delt denne artikkelen med deg.

For 50 år siden ble Miljøverndepartementet opprettet på en bølge av håp. Klarer vi også de neste 50?

Skjebnetime for naturen

SISTE REST: Aldri før har naturen vært så truet av menneskelige inngrep, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra Storheia vindmøllepark på Fosen. Foto: Heiko Junge, NTB

I 1972 ble verdens første miljøverndepartement opprettet – i Norge. Det ble født på en bølge av naturvernengasjement og håp. Her hjemme hadde vi året før fått vår første verneplan for vassdrag, og begrepet økopolitikk var lansert og debattert. To år i forveien hadde vi deltatt i feiringen av det europeiske naturvernåret, som skapte initiativer og optimisme over hele kontinentet. Samme året som departementet ble opprettet, gikk den aller første internasjonale miljøvernkonferansen av stabelen i Stockholm.

I dag, femti år senere, kan vi peke på flere positive resultater av departementets arbeid. En rekke internasjonale avtaler er undertegnet. Norsk industri har blitt holdt i et relativt strengt grep når det gjelder utslipp til vann og luft. En rekke vassdrag er sikret fritt løp fra kildene til havet, og om lag 17 prosent av kongeriket er vernet som nasjonalparker, landskapsvernområder og naturreservater.

Samtidig har negative krefter fortsatt å tære på norsk natur. Gjennom dispensasjoner og kortsiktig tenking har det foregått en bit-for-bit-utbygging langs strendene, i skogene og i fjellet. Presset på strandsonen er slett ikke over, selv om byggeforbudet i hundremetersonen fortsatt gjelder. 20. april kunne Klassekampen melde at den nyslåtte kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik ivrer for å løse opp dette forbudet i deler av landet. Friluftsorganisasjonene, som blant annet skal ivareta allemannsretten, er svært bekymret utspillet. Naturødeleggende vindkraft har allerede satt sitt preg på flere norske landskap, og et nytt, landsdekkende fremstøt er på vei.

Det snakkes høyt i Stortinget om å bygge ut vernede vassdrag. Tiden er moden for å drøfte behovet for oppdaterte grep innen norsk naturvern.

«Energi er en begrenset ressurs. Men det er også intakt natur!»

Energi er en begrenset ressurs. Men det er også intakt natur! Med sine økosystemtjenester, nesten fem tusen rødlistede arter, en rekke truede naturtyper – og store verdi for folkehelsen – er naturen en verdifull, men sårbar fellesarv. Organisasjonen Motvind Norge har utarbeidet en grundig rapport: «Energipolitikk på naturens premisser». Den konkluderer med at Norge kan fremskaffe nok strøm i fremtiden uten å ødelegge mer natur, og at enøk- og oppgraderingstiltak kan gi flere tusen nye arbeidsplasser. Dessverre har norske myndigheter valgt vindkraftutbygging i stedet for å realisere dette potensialet.

  • Vi må gjenopprette kommandostrukturen i miljøvernet. Planavdelingen bør flyttes tilbake fra Kommunaldepartementet til Klima- og miljødepartementet. Statsforvalterne må få tilbake full innsigelsesrett overfor kommunene og stoppe vettløs hyttebygging, nedbygging av strandsonen og annet som strider mot regionale og nasjonale interesser. Alle kommuner må få tilbake kompetente miljøledere, slik de hadde på 1990-tallet.
  • Det bør være forbud mot inngrep i våtmarker, som myrer og fjæreområder. Dette er sårbare og viktige naturtyper. De lagrer karbon, hindrer flom, renser vann og er levested for mange arter, blant annet omtrent halvparten av våre rødlistede fuglearter.
  • Kulturlandskapets mangfold blir stadig mer truet. BirdLife Norge har levert regjeringen en tiltaksplan for kulturlandskapets fugleliv, men situasjonen er kritisk også for andre grupper, som høyere planter og pollinerende insekter. Tiltakene kunne egne seg som kommunale prosjekter med langsiktig statlig støtte. Her kan inngå restaurering av kulturlandskapets mosaikk ved å gjenskape dammer og åpne bekker, samt reetablere og skjøtte blomsterenger.
  • Skogvernet går med sneglefart og må forseres kraftig fra dagens fem prosent til ti, som er Stortingets eget mål. Norge bør vurdere EUs anbefaling om plukkhogst i stedet for flatehogst. Det vil tjene både klimaet, biomangfoldet og rekreasjonsinteressene.
  • Flere arter bør få status som «prioriterte», og flere naturtyper som «utvalgte». Spesialtilpassede redningsaksjoner bør utarbeides for hver art eller naturtype, og følges opp over tid.
  • Landbasert vindindustri er ødeleggende for landskapsverdiene, langt ut over turbinenes plassering. Villmarksopplevelser i intakte landskap er viktige for mange.
  • Lag store verneområder som tåler slitasje fra mennesker og naturlige prosesser som brann og stormfelling. Store naturområder har flere arter og større, levedyktige bestander og har størst evne for å bevare artsmangfoldet over tid.
  • Bevar sammenhengende natur i bratt terreng, både i og utenfor verneområder. Et varmere klima tvinger mange arter ut på vandring for å «finne igjen» sitt klima. I Europa trekker en rekke arter allerede nordover. En snarvei mot et kjøligere sted er oppover i høyden!
  • Ved å bevare sammenhengende naturbelter, for eksempel langs vassdrag, vil arter kunne vandre oppover. Slike bratte vandringsleder kalles «biologiske krabbefelt», og selv langsomme arter kan redde seg på den måten.
  • Vi må sikre naturmangfoldet under vann: korallrev, ålegrasenger, tareskoger. Gruveavfall skal ikke dumpes i våre fjorder.
  • Reparér skadet natur. Perioden 2021–2030 er FNs tiår for naturrestaurering. Her i Norge er dette aktuelt for eksempel i ulike våtmarker, skogsmiljøer og kulturlandskaper. Store verneområder kan «bygges» ved å slå ring rundt rester av viktig natur og restaurere områdene imellom.

Aldri før har norsk natur vært så truet av inngrep. Nå er det virkelig tid for å ta nye veivalg. Vi kan lære oss å verdsette naturherlighetene på en ny måte.

Vi må redde grønne lunger i bebyggelsen og forvalte nær-naturen omsorgsfullt. Man snakker om friluftsliv på grønn resept: du skal ikke til apoteket, men komme deg ut på tur. Utlendinger kommer til Norge for å suge til seg noen av disse verdiene. Norge har en «naturkapital» som bør forvaltes med minst like stor omsorg som annen kapital – og i et enda lengre perspektiv.

Det ville vært et grønt skifte.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production