Det er svært sjelden vi skriver om såkalte løkkeskriftromaner her i Bokmagasinet, altså den typen melodramatiske tåreperser som gjerne har tittel og/eller forfatternavn skrevet i en stilisert, snirklete skjønnskrift på fronten. Omslagsillustrasjonen viser som oftest en dame med ryggen til, en kvinne som skuer mot horisonten, inn i framtiden, eller fortiden – eller kanskje evigheten? – mot livet, døden, kjærligheten, havet og månen. Heltinnens følelser er store og hete og vel så det. Hindringene hun møter, er heller ikke småtterier.