Jeg har oppdaget et problem for den kommende badesesongen, som jeg tenker vi må tørre å snakke om. Som voksne. Det har vokst fram en slags stilltiende avtale, de siste årene, etter at vi liksom fikk landa dette med å bade på Sørenga i hovedstaden. Nå kan vi bruke det til å faktisk bare bade, og ikke for å legge ut på Instagram. Det setter jeg pris på som bader og medmenneske. Langs brygga, rett etter brua på vei utover, er det både røde bukser på spisestedene og litt eldre ungdom på brygga. Helt fint. Når man så kommer ut, er det barnefamilier på gressområdene og sandstranda, mens det på den største brygga ytterst er fullt av ungdommer, teens, tweens, eller de litt yngre ungdommene, som baserer mye av fellesskapet sitt på roping og løping. Begge deler er helt topp, både barnefamiliene og kidsa. Jeg er glad jeg er ferdig med å tilhøre begge gruppene, men unner dem sol og bad på alle mulige måter.