Det er ikke ofte man treffer på romaner med et like eksplisitt budskap som «Feminin gange»: Boka er, sier forfatter Molly Øxnevad i flere intervjuer, en hard kritikk av Rikshospitalet, spesifikt Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme og den (mangelfulle) behandlingen som tilbys transpersoner. De umiddelbare kritiker-klisjeene melder seg: Et kunstverk skal jo være flertydig og åpent? Jo visst, men det hindrer ikke kunstnerne i å følge dokumentaristen John Griersons dictum: «Kunst er ikke et speil, men en hammer». Som kjent er hammeren et redskap man både kan slå inn og knuse med – for eksempel poenger og myter.