Hallgeir hadde det tungt. Bakken han gikk i var lang og bratt, og på ryggen bar han et stort lass med ved. Men opp måtte han, hjemme ventet kone og barn, og det var begynt å bli kaldt i været. Men underlaget var glatt og gjørmete, så han skled og falt titt og ofte. Fort oppover gikk det ikke.