10. september 1962, med vernepliktsbok, tuberkulinkort og toalettsaker stilte 939 Thorkildsen på Infanteriets Øvingsavdeling Evjemoen, trøtt og tynnkledd. Den sivile sommeren var over. Jeg hadde gjort unna gymnas, var deleier i en T- Ford 1922-modell, hadde hatt diverse sommerjobber, den siste natta før som bassvikar på Olympen restaurant («Lompa») på Grønland.

Evjemoen høsten 1962 var Gardens rekruttskole. Vi var sivilister og skulle bli soldater. På sesjonen året før var vi blitt klassifisert som «Stridende A», men ulikhetene var store. Noen var idrettsutøvere på landslagsnivå, andre hadde hittil tatt livet ganske med ro. Noen av oss hadde dessuten søkt om unntak fra nittenårsregelen og var bare atten år. Vi ble delt inn i lag og fikk utdelt effekter, 105 i alt. Samt skytevåpen. Jeg kom i samme lag som en kompis fra Grorud og en annen veteranrussebileier (Overland 1926). Grorudgutten ble korporal, Overland-eieren ble troppens skarpskytter, jeg ble MG-mann og fikk tildelt et Browning 1918 maskingevær med 20 skudds magasin og støttebein. MG-modellen var eldre enn T-Forden min.

Verdenssituasjonen var ikke noe vi fulgte mye med på. Men etter en måneds tid snudde stemningen. Befalet, vanligvis ganske karslige, ble litt vennligere. Nesten skummelt. Det ble snakka om Cuba og Castro og Sovjet og Krustsjov og Kennedy.

Tredje helg i oktober hadde jeg perm, spilte til skoledans i Asker og på Pingvin i Oslo kvelden ettepår. Sov på bagasjehylla på natttoget til Kristiansand og rakk til Evje før reveljen. På morgenoppstillinga fikk vi vite at nå var det alvor. Permnekt og beredskap. Ingen fikk forlate leiren. Ute i Atlanteren var skip på vei mot Cuba med atomraketter til utskytningsramper som Sovjet hadde bygd der.

Det stramma seg til. Lørdag kveld la vi oss i feltuniform med sekken pakka, våpen og skarpe skudd. Vi regna med at vi skulle ut og krige. Etter rosignal lå vi natta igjennom med åpne dører og hørte på nyheter fra en radio som vaktkommandanten satt med på gangen. Søndag morgen kom meldingen om at de russiske skipene hadde snudd. Det var inngått avtale om at utskytningsrampene skulle rives både på Cuba og i Tyrkia. Forhandlingsløsning, kamerater.

Mange av oss guttungene som lå og venta på ordre om å dra i krigen den gangen, blir vel aldri helt de samme. Noen ble pasifister, noen gikk inn i politiet, noen i Heimevernet, noen fortsatte med repetisjonsøvelser hvert fjerde år fram til fylte førtito. «Operasjon Løvsprett»- og «Kompani Lauritzen»-tradisjonen er jo bare tull.

Nå angriper Russland Ukraina. Nato forsvarer dem ikke, Ukraina er ikke Nato-medlem. EU forsvarer dem ikke, Ukraina er ikke EU-medlem. Millioner av ukrainere flykter. Polen og andre nære naboland stiller opp. Det offisielle Norge har ikke henta eneste flyktning.

En kino i Texas kunne tilby noe som likner på 4D-kino under visningen av den nye Batman-filmen. Men i dette tilfellet var ikke kinobilletten dyrere: Tvert imot fikk publikum pengene tilbake. Det bakset nemlig en flaggermus rundt i kinosalen. Viltnemnda ble tilkalt, men klarte ikke å fange dyret, så da ble filmvisningen avlyst.