Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Drift: Hedda Robertsen skriver rastløst og hemningsløst om frihet, frelse, sex.

Led meg inn i fristelse

AnmeldelseTora Sanden Døskeland5. mars 2022

Hedda Robertsen

Rom 66

Roman

Cappelen Damm 2022, 214 sider

Fem kvinner, fra ulike land. Alle på leting etter noe som kan fylle dem. De møtes tilfeldig på et lite hotell med det megetsigende navnet «Journeys End Hotel». Rundt bålet samles de til en dekameronsk fortellerseanse, der livshistorier fra svært ulike europeiske kvinneliv flettes sammen i søsterlig samhørighet.

Selvsentrert: Å lese Janne Haaland Matlary er nærmest som å følge en radikaliseringsprosess steg for steg.

Falsk klagesang

AnmeldelseJonas Bals5. mars 2022

WOKE: Black Lives Matter-bevegelsen har satt spor etter seg. For Janne Haaland Matlary er den et tegn på intoleranse.FOTO: MARIO TAMA, GETTY IMAGES/AFP MARIO TAMA

Janne Haaland Matlary

Demokratiets langsomme død. Den nye intoleransen

Sakprosa

Kagge forlag 2022, 260 sider

Etter å ha lest Janne Haaland Matlarys siste bok, tenker man at hun er inne på noe når hun skildrer demokratiets sakte død. Her får leseren nemlig, gjennom 260 sider med stråmannargumentasjon, føleri og forenklinger, presentert en essens av høyresidens demokratikritikk anno 2022 – og det er ganske drøye saker.

Sci-fi: Gode tekster, men spørsmålet om menneskets fremtid forblir ubesvart.

Trenger fremtiden mennesket?

AnmeldelseEspen Stueland5. mars 2022

Frøydis S. Simonsen, Maria D. Schrattenholz og Joanna Rzadkowska (red.)

En strek gjennom tyngdekraften

Antologi

Solum Bokvennen 2022, 280 sider

Alle vet hva science fiction er. Eller gjør vi? Ifølge redaktørene for den nye antologien som nå foreligger, er sci-fi-fortellinger kjennetegnet av «kognitiv fremmedgjøring». Det høres teknisk ut, men betyr bare at fiksjonene må ha et element av noe som foreløpig ikke finnes, noe fremmed. Det «fremmede» vil konstant være truet av å kjennes velkjent og datert. Mye som var fremmed i eldre sci-fi-litteratur er med tiden blitt velkjente realiteter. Forskningsfronten innen for eksempel medisin flytter seg så raskt at det kreves svært god orienteringsevne for å holde seg oppdatert. Er sci-fi-forfatterne konkurransedyktige? Bygger fiksjonene på like innsiktsfulle analyser som dem vi finner hos historikeren Yuval Noah Harari og filosofen Shoshana Zuboff? Eller er spørsmålet heller om sci-fi-sjangeren har andre, egne muligheter? For å få noen mulige svar kan man lese «En strek gjennom tyngdekraften».