Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Synlig: Jean Rhys’ antiheltinner speiler seg i verden – i fluer, kattunger og mennesker.

VANNDRÅPE, SPEIL

EssayGrethe Fatima Syéd26. februar 2022

STILIST: Jean Rhys bevarte sitt blikk på stjernene helt til sin død i 1979. FOTO: FAY GODWIN, BRITISH LIBRARY/ALAMY Album / British Library / Alamy Stock Photo

Et sted å høre til. Et sted å høre til er nødvendig. Det er derfor det begynner med et rom. Hovedpersonen i Jean Rhys’ «God morgon, midnatt» (1939) raser halve Montparnasse rundt på jakt etter et sted hun kan være til i, være i, være. «Wherever I lay my hat», heter det i sangen, «that’s my home». Rhys antiheltinner leter etter steder å legge seg selv.

Svinnande håp: Før brystmelka kjem, har det ofte rent mykje blod.

Raude dagar

AnmeldelseMerete Røsvik26. februar 2022

NÆR: Stine Fuglaas Bonsaksen brukar eit kvardagsleg språk. FOTO: GEIR MOGEN

Stine Fuglaas Bonsaksen

Habituell abort

Dikt

Samlaget 2022, 82 sider

Ordet «utskraping» fanga merksemda mi fordi eg ikkje visste kva det betydde. Eg sat i baksetet medan foreldra mine samtalte lågmælt i framsetet, og det var nok ikkje meininga at eg skulle høyre kva dei sa. Men noko med stemninga i bilen gjorde at ordet og situasjonen festa seg i minnet. Ikkje før eg var vaksen student skjøna eg kva som må ha skjedd etter at dei forsvann inn på sjukehuset og eg måtte vente i bilen – og at det heller ikkje var fyrste gongen.

Skolevegring: Gaute Brochmann og Ole Jacob Madsen tar oss med på tur i fraværsgrenseland.

Gyldig fravær

AnmeldelseMímir Kristjánsson26. februar 2022

Gaute Brochmann og Ole Jacob Madsen

Skolevegringsmysteriet

Sakprosa

Cappelen Damm 2022, 286 sider

Da vi skulle begynne på videregående, hadde jeg en venn som plutselig ikke klarte å gå på skolen. Fram til da hadde han ikke hatt noen problemer utenom det vanlige, men nå sa det bom stopp. Hver morgen kom jeg for å ta følge med ham, og hver morgen fikk jeg beskjed om at han ikke følte seg helt bra. Ingen forsto egentlig hva som foregikk, og selv var vennen min en stund overbevist om at ubehaget skyldtes noe han hadde spist. Skolen ville han i alle fall ikke på. Etter noen uker gikk det over, og resten av videregående fungerte han som normalt.