776 f.Kr. er den tidligste kjente datoen for OL. Lekene tilbød ikke bare et panhellensk samlingspunkt, men også en felles gresk kronologi: Antikkens historikere delte tiden i «olympiader» etter fireårsintervallet mellom lekene. Lokalsamfunn brukte egne kronologier basert på stamtavlene til lokale helter og aristokrater eller etter ymse presteskap og regjeringsperioder.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Å kjempe mot Herakles
Kringla HeimsinsAntikken
Selv ikke Døden kunne overvinne Herakles. Da gikk det som det måtte gå med dem som prøvde.
Herakles var den ultimate atleten. Utover hans tolv storverk (athla på gresk – roten til det moderne «atlet») dominerte helten i bryteringen: Der hadde han kjempet mot flere verdige motstandere, deriblant Zevs, kjempen Antaios, og selveste Døden. De olympiske lekene var sterkt knyttet til de gamle heltedådene, og vinnerne kunne i visse tilfeller oppnå heltestatus. Noen atleter var mer ambisiøse enn andre. Herunder kan vi nevne tre slåsskjemper: