Det gamle vegguret forteller meg at tida går. Tik-tok, tik-tok. Ufravikelige påminnelser. Tik-tok, tik-tok. Om alt som skulle vært gjort. Tik-tok, tik-tok. Om alt som burde vært gjort. Tik-tok, tik-tok. Om alt jeg håpet å få gjort. Tik-tok, tik-tok. Tik-tok, tik-tok. Klær som skulle vært bretta. Badet som skulle vært vaska. Tik-tok, tik-tok. Papirsøpla som skulle vært kasta. Tik-tok. Brev som skulle vært skrevet. Tik-tok, tik-tok. Regninger som skulle vært betalt. Tik-tok, tik-tok. Taket som skulle vært malt. Tik-tok, tik-tok. Tik-tok, tik-tok. Filmer jeg burde ha sett. Tik-tok, tik-tok. Musikk jeg burde ha hørt. Tik-tok, tik-tok. Bøker jeg burde ha lest. Tik-tok, tik-tok. Museer jeg burde ha besøkt. Tik-tok, tik-tok. Tik-tok, tik-tok. En mor jeg skulle ha ringt. Tik-tok, tik-tok. Venninner jeg skulle ha tekstet. Tik-tok, tik-tok. Lød tikkinga plutselig noen hakk høyere? Tik-tok, tik-tok? Veggurets enerverende anklager fra spisestua. Spisestua med alle oppgavene på bordet. Tik-tok, tik-tok. Regnskapet som må føres. Kvitteringer som må arkiveres. Tik-tok, tik-tok. For ikke å snakke om den kommende skattemeldinga som «snart» må leveres. Tik-tok, tik-tok. Tik-tok, tik-tok. Foran sofaen ligger aviser som venter på å bli lest. Tik-tok. Ved siden av meg ligger gamle, broderte puter som venter på å bli reparert. Tik-tok. Under tv-bordet ligger kjønnsmodne hybelkaniner som venter på å bli deportert. Tik-tok, tik-tok blir avbrutt med et dystert BONG, BONG, BONG. Klokka er bare tre. Tik-tok. Planene jeg la forblir dagdrømmer mens hjernen min sover. Tik-tok. Jeg har fortsatt litt tid før middagen skal settes over. Tik-tok, tik-tok. Jeg går bort til spisestua. Tik-tok, tik-tok. Åpner den gamle klokka. Tik-tok, tik-tok? Og stopper pendelen. bompibinna