– Nesten ingen barn og unge opplever lenger papirboka som et interessant eller estetisk givende medium, sier Øystein Espe Bae, som til daglig jobber som fagleder for Norsk Barnebokinstitutt.

I en kronikk som ble publisert i tidsskriftet Periskop denne uka, argumenterer han for at litteraturfeltet må ta på alvor at de tradisjonelle papirbøkene ikke lenger fenger barna.

Smarttelefoner, Youtube og ulike spillplattformer har tatt over oppmerksomheten, mener han.

«Kvifor skal vi halde fram med å produsere og formidle så mange fantastiske historier akkurat for papirformatet, viss barn og unge viser mindre og mindre interesse?» spør Bae i kronikken.

Vil åpne litteraturbegrepet

– Det jeg ønsker mest av alt, er at litteraturfeltet kan få i gang en diskusjon om hva som er mulig å få til av omstilling og nytenking, sier Bae til Klassekampen.

Han mener en av de viktigste oppgavene til hele litteraturfeltet nå er å finne ut hvordan gode historier kan nå ut til målgruppa i de formatene som til enhver tid fungerer best.

– Vi må åpne opp litteraturbegrepet og utvikle litteratur som ser ut som noe annet enn papirboka, sier Bae.

– Kunne man ikke tenkt motsatt, at litteraturfeltet burde verne om den skrevne litteraturen, og så kunne andre aktører tatt ansvar for fortellinger som går utover dette?

– Jeg mener en slik tankegang er en innsnevring av det litteraturen kan og må være framover for å være relevant for særlig barn og unge. Litteraturen må videreutvikles hvis den skal holde tritt med utviklingen i samfunnet.

Samtidig ser Bae flere utfordringer med å få til et skifte.

Han beskriver papirbøker som et nærmest «verneverdig konsept» og peker på at disse også er sterkt knyttet til økonomien i bransjen.

– Det finnes lite utviklede strukturer som kan hjelpe digital kvalitetslitteratur til å nå ut til barn og unge. Men til tross for strukturelle oppoverbakker er min overbevisning likevel at denne litteraturen har et kjempestort potensial.

– Flere format er et gode

Forlagsdirektør i Samlaget Edmund Austigard er enig med Bae i at det er en stor utfordring at barn og unge leser mindre.

«Litteraturen må videreutvikles hvis den skal holde tritt med utviklingen i samfunnet»

— ØYSTEIN ESPE BAE, FAGLEDER FOR NORSK BARNEBOKINSTITUTT

– Hvordan jobber dere for å møte den utfordringen?

– Vi prøver oss fram. Vi har hatt en stor innsats på lettlestbøker som kombinerer lyd og tekst. Det andre vi har gjort er å utvikle serier både på papir og lyd, og digitaltekst som vi prøver å treffe akkurat disse målgruppene med. Og så har vi så vidt startet med noe vi kaller «Lyd først», som er lydfortellinger som er skrevet for å presenteres med lyd, sier Austigard.

Samtidig understreker han at det fortsatt er viktig å satse på papirboka.

– Det ville være dumt å gjøre som mange mente i 2010, å kutte papir og bare gå digitalt. Det ville påført lesingen en bråbrems og redusert de økonomiske musklene som skulle utvikle de nye formatene.

– Vi bør ha flere tanker i hodet samtidig. Den store endringen er at bransjen og leserne har gått fra å forholde seg til et format til flere format. Det er et gode for både lesere, lyttere, og forfattere. På den måten vil flere kunne møte litteraturen, legger han til.

– Hvorfor kan ikke forlagene heller dyrke papirboka og lesingen, og sørge for at flest mulig barn og unge driver på med det?

– Det er skolen som har hovedansvaret for opplæring, og så er det vår jobb å tilby litteratur som er relevant for de unge til enhver tid. Det er vår utfordring og vårt ansvar, sier Austigard, som mener det finnes et stort rom for å utvikle litteraturformatene videre.

– Å satse på andre kombinerte formater gjør det fortsatt til litteratur, som er viktig for språkutvikling, for utvikling av empati, forståelse av samfunnet og seg selv og egen identitet. Det forminsker ikke kvaliteten i litteraturen, men det blir ikke det samme som å lese.

Austigard mener det viktigste nå, er å sikre at både utdanningssystemet og forlagsbransjen ivaretar sine oppgaver om å lære barn å lese godt.

– Lesing blir fortsatt i mange år den viktigste ferdigheten for å orientere seg i vår verden til tross for digital utvikling.