Ivar Johansen har delt denne artikkelen med deg.

Ifølge forsvarsministeren styrker baseavtalen med USA Norges sikkerhet. Det står ikke til troende.

Hva er det vi sier ja til?

ROLIG NÅ: Forsvarsminister Odd Roger Enoksen – her på Andøya-flybasen – mener at baseavtalen med USA ivaretar norsk suverenitet. Men det er Stortinget som har ansvaret for å sikre at vi ikke inngår en avtale som bryter med Grunnloven, skriver forfatteren. FOTO: HÅVARD SKOGLY MÆKELÆ, NTB
Håvard Skogly Mækelæ

Vi ba om en åpen og demokratisk debatt om baseavtalen med USA. Det har vært temmelig tyst. Både fra den forrige regjeringen som inngikk avtalen med USA, og den nye.

2. februar sendte forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) ut en artikkel som Forsvarets Forum videreformidlet. En tale for å berolige folket om at avtalen er helt uproblematisk og inngått for å styrke Norges sikkerhet. Avtalen har vært ute på høring og det har kommet inn uvanlig mange høringssvar fra bredt i fredsbevegelsen, fagbevegelsen, militær- og juridisk ekspertise. Disse er entydig kritiske. Det har tydeligvis ikke gjort merkbart inntrykk på Enoksen.

Det skaper dyp uro når forsvarsministeren slår fast at Norge har sammenfallende sikkerhetspolitiske interesser med USA, uten å forklare hvordan det kan ha seg. Lille Norge som er nabo med Russland. Hvis vi erkjenner at vi ikke kan oppnå sikkerhet om ikke naboen får det samme, må ikke Norge slippe USA helt opp mot Russlands grenser. Det øker ikke sikkerheten verken for Norge eller Russland. USA har helt andre interesser i våre områder.

Forsvarsministeren slår fast at avtalen ivaretar vår suverenitet. Hvordan kan han det når avtalen gir USA rett til å kontrollere de «omforente områdene», hva USA bringer inn og oppbevarer av militært utstyr, våpen og personell? Områdene skal nyte immunitet og være underlagt amerikansk jurisdiksjon. Norske myndigheter fraskriver seg retten til å inspisere amerikanske fartøy, fly og sivile amerikanske kjøretøy. USA har fritt leide til og fra basene.

Norge kan verken straffeforfølge eller sørge for at norske lover, internasjonale menneskerettigheter eller norske faglige rettigheter blir fulgt på basene. Avtalen begrenser ikke antall styrker, oppholdstid eller sted for amerikanerne i Norge. At det rent filologisk tviholdes på begrepet «omforente områder» endrer ikke på at det faktisk er baser, slik det er omtalt i om lag alle andre 80 land USA har baser i.

Forsvarsministeren skriver at all amerikansk aktivitet i Norge skal respektere norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser. Hvorfor legger han ikke til at det står i avtalen at «norsk regelverk kan tilsidesettes om det ikke er forenelig med amerikanske tjenstlige behov»? Betyr det at Norge kan miste reell makt over militære styrker på norsk jord? Hvordan kan det holde i forhold til Grunnlovens §25?

Det påhviler Stortinget å ta en avgjørelse om Solberg-regjeringen har klart å balansere de snirklete formuleringene om USAs rettigheter på norsk jord tilstrekkelig bra i forhold til Grunnloven. Norsk avdeling av Internasjonal Commission of Jurists (ICJ) mener avtaleteksten er mangelfull og at et uavhengig utvalg bør utrede spørsmålet før Stortinget tar sin beslutning.

Det er påfallende hvor mange ganger det står i avtalen at det ikke er noe som endrer norsk base- og atomvåpenpolitikk, særlig i artiklene I, III og IV. På hvilken måte ivaretar avtalen norsk atomvåpenpolitikk når Norge fraskriver seg retten til å inspisere på basene og fartøy og fly utenfor? Hvis det kun handler om å stole på USA fordi det står i avtalen, er vel det litt tynn beroligelse.

«Befolkningen har rett til å vite hva avtalen faktisk innebærer.»

Forsvarsministeren roter sammen avtalen med USA og Norges Nato-medlemskap. Det er sikkert ikke tilfeldig, men heller ikke beroligende. Denne avtalen handler ikke om Norges forpliktelser i Nato, den er kun en bilateral avtale mellom USA og Norge.

Det er dermed grunn til å minne om at den base- og atompolitikken som Ap-regjeringen i 1949 vedtok med egen erklæring til Sovjetunionen om Norges selvpålagte restriksjoner, var en forutsetning for å gå inn i Nato. Norge tillot ikke basering av allierte styrker, ikke atomvåpen på norsk jord i fredstid og ikke allierte styrker i Finnmark i fredstid. Denne politikken har ligget fast og det gjentas at avtalen ikke endrer den.

Eller er det slik at også denne regjeringen forstår norsk basepolitikk slik Ine Eriksen Søreide tolket den i Debatten i NRK 18. januar i år: «Baseerklæringen er ingen avtale, det er en egenerklæring. Det er opp til enhver tid sittende norsk regjering å definere innholdet i basepolitikken». Da er forutsetningen for norsk Nato-medlemskap glemt.

Det er en utbredt uro i forsvarskretser at selv om en konflikt med Russland skulle utløse artikkel 5 i Nato, så er det ikke sikkert at USA prioriterer å komme Norge til unnsetning. Er det derfor norske myndigheter nå gir etter når USA forlanger å få baser i Norge?

Det er USA som har bedt om avtalen. I utgangspunktet ville de ha mange flere baser enn fire. Norges forhandlere var urolige for at Stortinget ikke ville godta flere enn fire baser. Etter hardt press ga USA seg, skriver Stavanger Aftenblad 7. februar. Vi vet ikke så mye om hvordan dette har foregått, men i et sommer-døsent Oslo i juli 2018 dukket forsvarsminister for president Trump, James Mattis opp og Ine Eriksen Søreide strålte i sin rosa sommerkjole. Alt tydet på at avtalen var i boks.

I praksis er dette en avtale som kan videreutvikles etter hvert, sier Frank Bakke-Jensen (H), som var forsvarsminister i Solberg-regjeringen, til Stavanger Aftenblad 3. februar.

Betyr det at dersom Stortinget nå samtykker, så kan regjeringen åpne for flere amerikanske baser i Norge uten behandling i Stortinget? Er da også avgrensingen til Finnmark glemt?

Når regjeringen kommer til Stortinget med forslaget om USA-baser i Norge før påske må det følges med en åpen informasjon om innhold og konsekvenser. Den norske befolkningen har rett til å vite hva avtalen faktisk innebærer. Stortingsrepresentantene må vite hva de godtar på våre vegne.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production