Det er reservert et eget rom i den moderne fiksjonens samlivshelvete for retningsløse kvinner som nærer tradisjonelle romantiske følelser, nemlig venteværelset. Enten det er Solveig på en fjellknatt i «Peer Gynt» eller Carrie Bradshaw foran telefonen i «Sex and the City», så venter de – på en mann – og lider de frykteligste pinsler. Det er litt utmattende å bevitne: Hvorfor sitter de sånn? Som Alf Prøysen kommenterer om Solveig: «Hu skulle lagt det fram uten omsvøp og vøri konsis og grei: ‘Je vi’tte sitta att oppi Vågå tel det gror måså på meg.’»