I to årtier har Arnaldur Indriðason hvert år hatt en av de mest solgte bøkene på Island. Da han begynte å skrive krimromaner på slutten av 1990-tallet, var det ingen tradisjon for slike bøker på Island. I et land der det kanskje blir begått ett mord i året, og alt politiet trenger å gjøre for å oppklare et innbrudd, er å ringe noen kjenninger, virket krimromanen meningsløs, men Arnaldur forandret dette. I sitt fjerde forsøk på å skrive en krimroman lyktes han i å begeistre leserne med en bok om en uoppklart sak fra fortiden. Bestselgeren «Mýrin» (Myren) fra år 2000 ble filmatisert og oversatt til et titalls språk. Den markerte et vannskille i islandsk litteraturhistorie på 2000-tallet, for med den oppsto den islandske krimromanen, som etter hvert ble til et internasjonalt fenomen. Nå, 20 år seinere, sender Arnaldur fortsatt fra seg en bok i året, og selvsagt handler de om kriminalitet. Romanen «Sigurverkið» (Urverket) er imidlertid ikke en krim, men en historisk roman.
1700-tallet: En ny historisk roman har gjort storsuksess på Island.
Arnaldurs urverk
Nordisk råd