Endelig! Vi har ventet, i månedsvis, på at det skal bli tida for det. Endelig, denne våren, i det satans år 2022 (2020 visste vi ikke at trengte en stående epitet, men 2021 vil for alltid være det hersens 2021. Årets må da bli satans 2022. Jeg håper vi stopper der). Denne våren er det igjen på tide med store scener, sterke farger, musikk som til enhver tid akkompagnerer sinnsstemningene og menneskelig vekst.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Ur
I dagRagnhild Tangen, Stabekk
Vi setter pris på det ekte, opprinnelige. Som for eksempel det å vandre i en urskog. Der er ingen spor av den naturødeleggende flatehogsten – den utskjelte industriskogen – vi må ta steget over falne, mosegrodde kjemper som blir liggende som veltede skulpturer til det beste for skogens utallige småkryp. La gå at ikke all skog vi vandrer i og kaller urskog faktisk er det. Kun en liten promille av landets skog defineres som urskog.