Harald Eilertsen har delt denne artikkelen med deg.

Vi kan ikke temme teknologigigantene ved å leke katt og mus.

Tillate eller tilgi?

I dag er det ikke lov å lese andres brev eller drive telefonavlytting. Videoovervåking krever samtidig tillatelse. Behandling av helsejournaler og hvordan forskere samler inn data er godt regulert. Slike reguleringer ivaretar oss og samfunnet.

Da er det et samfunnsproblem at den største kommersielle kartleggingen noen gang, den som foregår i den digitale verden, er langt mindre regulert enn hvordan en masterstudent driver datainnsamling. I den digitaleverden kartlegges vår aktivitet – og dermed hvem vi er – ned til hver minste detalj. Interesser, legning, politiske standpunkt og hvordan vi liker kaffen vår er enkelt samlet inn og definert i en profil.

Forrige uke ble det avslørt at bettingselskapet Sky Bet høstet enorme mengder data om en spillavhengig for å holde den på plattformen. Sky Bet vurderte at de ville tjene 1,190 pund i året på at han ble. Han endte med å vedde 5,000 pund i måneden, og ble til slutt suicidal.

Da Forbrukerrådet førte sak mot datingappen Grindr for bred deling av personopplysninger, fikk Grindr 65 millioner kroner i bot.

Men det koster samfunnet mer. Det koster å konsekvent løpe etter teknologiselskaper for å bøtelegge når de blåser i regelverket. Samtidig taper den sosiale samfunnsutviklinga på at vi leker katt og mus, noe Sky Bet-saken viser.

«I den digitale verden kartlegges vår aktivitet ned til hver minste detalj»

Dagens GDPR-regelverk følger tilgivelse heller enn tillatelse. EU og USA ser nå i en viss grad på mulighetene for å snu på flisa med ulike former for forbud mot overvåkingsreklame. Det vi trenger, er likevel et generelt forbud mot digital overvåking. Da får vi raskt bukt med såkalt personmålrettet reklame. Denne typen reklame baserer seg på overvåking av hver enkelt av oss, som igjen gjør at aktører kan tilby målrettet reklame rett i feeden vår. Et sentralt aspekt av Facebook og Googles dominerende posisjon, som i dag går på bekostning av andre medier og plattformer.

Forslagene mot overvåkingsreklame kommer fra EU-parlamentet og demokratene i USA. EUs Digital Services Act (DSA) skal regulere hvordan plattformer som Facebook og Twitter følger opp desinformasjon og ulovlig innhold. EU-parlamentet foreslår også et forbud mot overvåkingsreklame basert på personopplysninger som seksualitet og politisk orientering. DSA-forslaget ble oversendt EU-rådet 19. januar.

Samme dag som forslaget falt i fanget til EU-rådet, la demokratene i USA fram et lovforslag i Kongressen: Banning Surveillance Advertising Act (BSAA). Forslagsstillerne ønsker, åpenbart etter navnet å dømme, reguleringer for å forby overvåkingsreklame.

Før noen går helt i stå: et forbud mot digital overvåking vil ikke på noen måte hindre reklame på nettet. Det vil dog gjøre at reklamen må basere seg på innholdet på nettstedet en besøker, ikke på innsamlede opplysninger om den som besøker. Da styrkes også mulighetene for annonseinntekter for redaksjonelle medier. Det på bekostning av selgerne av personopplysninger, som Google og Facebook jo er.

Det er mulig at vi går inn i 2022 med vind i seilene på temme-fronten. Men det er fortsatt et åpent spill. Teknologigigantenes lobbygrupper kan stikke kjepper i hjula ved siste skanse. De har allerede lesset av pengebingene for å vanne ut forslagene i forkant av behandlingene. Det ses tydelig i EU-forslaget. Det retter seg kun mot noen typer personopplysninger, og er dekorert med vage formuleringer og tomme fraser.

Nå som saken er varm, bør Norge gå inn for et generelt forbud mot overvåking gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Det er rett og slett ingen fornuftige grunner til å tillate overvåking av alt vi gjør fordi noen vil selge reklame.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production