Jeg var seks år, nesten sju. Det var høst, og det var potetferie i Holt i Indre Agder. Høstferie hadde vi aldri hørt om. Potetferie innebar at vi slapp å gå på skolen. Til gjengjeld måtte vi delta i en av høstens viktigste oppgaver i bygda, å ta opp poteter. Jeg husker det var stas. Litt slitsomt, litt vondt i ryggen, men vi ble verdsatt som arbeidskraft. Det var noe nytt.