En kveld for snart 65 år siden bestemte noen ansatte ved Domkirkens restaureringsatelier i Trondheim seg for å utfordre Ramon Isern (1914–1989). De syntes den abstraherte skulpturen kunstneren arbeidet med, «Hyllest til Garcia Lorca», så underlig ut, satt sammen av hverdagsgjenstander – et sagblad, et håndtak og topplokket av en surstoff-flaske – som den var. Derfor sveiset de i det stille på ytterligere jernbiter. Neste dag oppdaget opphavsmannen umiddelbart hva som var skjedd med den grasiøse, dyrelignende skapningen han ville hedre den spanske dikteren med. Tilfreds slo han fast: «Min skulptur lever!»

Kåre Bulie skriver hver tirsdag om kunst, bøker og annen kultur i Klassekampen.