– Dette er et av de mest bekymringsverdige øyeblikkene i fransk politikk. Jeg mener vi står overfor noe som er i nærheten av et fascistisk utfall, sier Geoffroy de Lagasnerie i en videosamtale med Klassekampen.

De Lagasnerie jobber som professor ved l’Ecole Nationale Supérieure d’Arts de Paris og er uttalt antifascist.

Han mener at den franske venstresida ikke tar truslene om en potensiell ytre-høyre-seier seriøst.

– Det er mange som har inntrykk av at det aldri vil skje, men det har skjedd i andre store land som Brasil og USA med Jair Bolsonaro og Dondald Trump. Det er ingen grunn til å tro at Frankrike er immun, påpeker de Lagasnerie.

Angriper identitetspolitikk

Sommeren 2021 dukket det opp plakater i Frankrikes gater med teksten «Zemmour Prèsident». I november erklærte Éric Zemmour sitt kandidatur offisielt.

Zemmour har bakgrunn som politisk journalist og har i løpet av kort tid blitt en av de mest populære og kontroversielle presidentkandidatene i Frankrike. Politisk står han til høyre for hun som tidligere ble omtalt som ytre-høye-kandidaten, Marine Le Pen.

Zemmour har tidvis gjort det bedre på meningsmålinger enn Le Pen, til tross for en lite omfattende politisk plattform. Han har i stedet viet sin politiske karriere til å gå til angrep på muslimer og innvandring.

Zemmour har kommet med en rekke kontroversielle uttalelser, deriblant at Vichy-regimet, de franske myndighetene under andre verdenskrig, som var ansvarlig for deporteringen av 74.000 jøder, beskyttet franske jøder.

I 2021 uttalte Zemmour også at det ikke bør være lov å gi barna sine ikke-franske navn. Blant valgløftene hans er å stanse innvandring og retten til familiegjenforening.

De Lagasnerie mener at ytre-høyre-retorikken også har fått innpass i andre politiske partier.

– Det plasserer folk som egentlig er på ytre høyre i sentrum, sier han.

Det er ikke bare ytre høyre som har lovet å sette en stopper for innvandring til Frankrike. Da Taliban tok over Afghanistan i sommer, var hovedfokuset til president Macron å forhindre en mulig flyktningstrøm.

I sommer gikk Macron ut mot «wokeness» og advarte mot det han kalte importerte ideologier fra USA. I samme tale gikk den franske presidenten til angrep på feminisme og bevegelser for svartes rettigheter som han hevder splitter Frankrike.

Innvandringsbesettelse

– Det som er veldig framtredende i det ideologiske humøret fra den tradisjonelle høyresida til ytre høyre med Zemmour og Marine Le Pen, er en besettelse med innvandring og forsvar av politiet, forteller de Lagasnerie.

I september 2021 besluttet Macron at det skulle drives tilsyn med politiet i Frankrike etter anklager om politivold og rasisme.

– En annen ting er at det finnes en idé om at lover, dommere og grunnlovsretten er et problem fordi de setter begrensninger på statens mulighet til å beskytte seg selv mot terrorister, muslimer, migranter og så videre, sier de Lagasnerie.

– Noen har begynt å se menneskerettighetene som et problem, og da er du inne på et veldig farlig politisk territorium.

Meningsmålinger fra Harris Interactive tyder på en sannsynlig Macron-seier i april, med en oppslutning på 24 prosent, mens den konservative motkandidaten Valérie Pécresse ligger på 16 prosent. Marine Le Pen har også en oppslutning 16 prosent, mens Zemmour ligger på 13 prosent. Venstresidas Jean-Luc Mélenchons oppslutning er ti prosent.

Splittet venstreside

På venstresida stiller blant andre Jean-Luc Mélenchon fra La France Insoumise. I høst var Melenchon den første presidentkandidaten som møtte Éric Zemmour til debatt.

Selv om de Lagasnerie kommer til å stemme på Mélenchon, mener han at det var et feilsteg.

– Det er ingen som har bevissthet rundt viktigheten av å ikke være dumme i dette valget. Venstresida plasserer seg selv i et mediesirkus hvor alt handler om høyresida. Selv hvis du kritiserer høyresida er det en måte å bekrefte det hegemoniske systemet på, sier de Lagasnerie.

– Venstresida bør utvise mer autonomi ved å nekte å debattere med dem.

Selv om ytre høyre i løpet av de siste årene har fått gode kår i Frankrike, mener de Lagasnerie at det ikke er ideologiske faktorer som forklarer dette, men at forklaringen heller ligger i folks livskvalitet.

– Folk lider i sine egne liv og tror at årsaken er ting som innvandring og feminisme, sier de Lagasnerie.

– Noen stemmer på ytre høyre fordi det er den eneste opposisjonen de har.

En gryende venstreside?

Venstresida i dagens Frankrike er preget av splittelse og mangel på enhet – en tendens som flere ser på som ødeleggende.

Anne Hidalgo fra sosialistpartiet har opptil flere ganger foreslått at venstresida bør stille med én felles kandidat for å vise en sterkere front, men har blitt møtt med avvisning fra de andre partiene på venstresida.

– Venstresida tar ikke fascisme i betraktning og har ingen strategi for å imøtegå det, sier de Lagasnerie.

– Når du vil utvikle en antifascistisk strategi, må du forene. Du legger forskjellene internt på venstresida til side og sier at målet akkurat nå ikke er å være pur, men å bekjempe fascistene.

Selv om de Lagasnerie er pessimistisk til at venstresida vil komme seg på beina igjen i løpet av de nærmeste årene, mener han at forholdene ligger til rette for å utvikle en helt ny venstreside på grunn av trender blant unge i Frankrike.

– Hvis du tenker på de bevegelsene som finnes nå, som ungdom for klima, er det mange grupper som er tilknytta unge mennesker, sier de Lagasnerie.

– Svarte folk og arbeiderklassen har nye måter å gjøre politikk på og snakke om rasisme, klasse og klimaendringer. Man har grunnlaget for en ny venstreside, det er jeg sikker på. Men det vil ta tid.