Det bysantinske ble sagt å være dekadent, men festlighetene i palasset tjente mer enn forlystelse.

Pomp, prakt og julebukk

BysantsChristine Amadou, professor ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo10. januar 2022

HØYTIDELIG: Kroningen av Konstantin 7. i 908. ILLUSTRASJON: JOHANNES SKYLITZES’ KRØNIKE

En gåtefull «gotisk» seanse hos keiseren i Konstantinopel kan ha vært nordisk.

Bysants er ettertidens betegnelse på keiserriket som hadde sitt sentrum i Konstantinopel fra 330 til 1453. Avledningene «bysantinisme» og «bysantinsk» oppsto på 1800-tallet og fikk mildest talt ladede betydninger. I «Salmonsens Konversationsleksikon» fra 1915 står det for eksempel: «Byzantinisme bruges ogsaa i Bet. af Byzantinisk Væsen, overdreven Luksus og deraf flg. Sædeligt Forfald og aandelig Slappelse, endvidere om et minutiøst udformet Hof-Ceremonivæsen med Tilbehør af uværdig Smigren og Kryben for de Store.» I dag kan «bysantinsk» fremdeles brukes for å karakterisere intrigante og oppstyltede politiske prosesser. På den andre siden brukes den franske formen «Byzance» i mote- og parfymeindustrien for å brande produkter som skal gi assosiasjoner til luksus og dekadanse.

Nordiske livvakter

Kringla HeimsinsBysantsChristine Amadou10. januar 2022

TAGGING: Den stolte tradisjonen med å skrive navnet sitt på veggen i offentlige bygg går tilbake til nordiske væringer i Bysants. Her har Halvdan markert seg i runer i Hagia Sofia, med inskripsjonen «Halvdan var her». FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Væringene, keiserens «øksebærere», var elitesoldater i Bysants.

Væringer er betegnelsen på de skandinaviske soldatene som gjorde tjeneste i Bysants fra 900-tallet av. De kom via Russland, der det lenge hadde vært tett kontakt med de nordiske landene. Det omfattet både handelssamkvem og innleie av soldater. Fra Norden og Russland kom det varer som var ettertraktet i Bysants, særlig pelsverk og rav, i tillegg til disse krigerne, som ble ansett som usedvanlig dugelige og sterke.