Lar pandemien styre ferievalget

Du kan bla til neste sideBla med piltastene

EU: Tatovører får ikke lov til å bruke opp blekk som er blitt forbudt med ferske EU-regler. Miljøminister Espen Barth Eide (Ap) vil ikke gi noe unntak. Noen av fargepigmentene som har vært vanlig å bruke i tatoveringer og permanent sminke, kan ikke lenger brukes, etter at de nye reglene trådte i kraft i går. Hensikten er å beskytte forbrukerne mot skadelige stoffer som kan gi allergier, infeksjoner, eller i verste fall kreft eller skade arvestoffet. Frps Tor André Johnsen spurte klima- og miljøministeren om han kan gi dispensasjon. Eide viser til at det nå blir felles regler i hele EU/EØS-området og at dette har vært kjent for bransjen i flere år. ©NTB

SAMFERDSEL: Det ble brukt 82.000 tonn salt på riksveiene i vintersesongen 2020/2021. Det er en nedgang på 14 prosent fra året før. Da ble 95 000 tonn salt brukt på norske riksveier, skriver Statens vegvesen. Lokale værforhold har stor betydning for hvor mye salt som brukes fra sesong til sesong i ulike områder, og bruken av salt varierer i de geografiske områdene i Norge.©NTB

SALT: Natriumklorid finnes i naturen i som salt i havet, som saltavleiringer i stein og som mineralet halitt. En gang har alt saltet på jorda vært løst i sjø, så strengt tatt kan man kalle alt natriumklorid for havsalt, ifølge Store norske leksikon. I Norge har salt blitt framstilt fra sjøvann som fordampes, for eksempel ved et bål, men storproduksjon har uteblitt på grunn av kaldt klima. Bildet er fra ei saltslette på Las Palmas, hvor man har mye av både varmt vær og sol. SMFT

FERIE: 80 prosent av de spurte forteller at koronaspredningen vil være styrende for valg av reisemål og type reise også i 2022, ifølge Virkes Reisepuls-undersøkelse.

– Høsten 2021 bar preg av en svak optimisme rundt nordmenns utenlandsreiser, men som en konsekvens av restriksjoner og tiltak knyttet til omikronviruset har optimismen snudd, sier kommunikasjonssjef Maria Østerhus Lobo i Virke.

Tallene kommer fram i en undersøkelse som Virke presenterte i går. Den er gjennomført i slutten av november og starten av desember, altså før de strenge koronatiltakene ble satt inn.

Noe mindre påvirket

For Norge isolert sett oppgir 72 prosent at smittespredningen i svært eller ganske stor grad vil være styrende for deres valg av reise dette året.

«Vi ser at nordmenn ønsker å reise og oppleve utlandet, men at pandemien gjør det vanskelig»
— MARIA ØSTERHUS LOBO, VIRKE

Generelt mener 69 prosent av de spurte at reiseaktiviteten i ferien påvirkes av koronasituasjonen. I 2020 svarte 74 prosent det samme.

Funn i undersøkelsen på slutten av 2021 tyder på at nordmenn nå er litt mindre skeptiske til å tilbringe ferien i utlandet enn hva de var ved forrige undersøkelse, i desember 2020, men likevel langt under det vanlige nivået. Hovedorganisasjonen tror det er flere årsaker til dette, blant annet at vaksineringen går framover her i landet og at Utenriksdepartementet har opphevet sitt råd om å unngå reiser til utlandet.

– Vi ser at nordmenn ønsker å reise og oppleve utlandet, men at pandemien gjør det vanskelig. Når smittetallene er lavere, vil nok flere bestille reiser til populære feriedestinasjoner som Hellas og Spania igjen, sier kommunikasjonssjefen.

Mulighet for avbestilling

Gode avbestillingsmuligheter trekkes fram som viktig ved bestilling, og Virke melder at folk vil ha avbestillingsforsikring i bakhånd.

– Videre er lav smitte i destinasjonslandet og at de selv har tatt vaksine med på å øke sannsynligheten for å bestille reiser til utlandet i år, sier Lobo.

Ifølge undersøkelsen planlegger 19 prosent vinterferie i år, noe som er på nivå med tidligere målinger. De norske husholdningene vil i gjennomsnitt bruke 40.150 kroner på ferie i 2022, noe høyere enn tilsvarende beløp – 35.350 kroner – ved forrige måling i desember 2020.

Undersøkelsen baserer seg på 1561 intervjuer av personer over 18 år og er gjennomført av Opinion/Norstat.©NTB

Det nye året vert som det gamle.

Kunnskap om det du kjenner, er nyttigare enn kunnskap om det nye du kjenner lite. Me startar med diskriminering, intoleranse, rasisme, religion – fire ord med ein indre samanheng.

Diskriminera har vore fagord sidan 1800-talet. Frå latin ‘discriminare’, å skilja frå kvarandre (dis- er ‘bort; unna’), jamfør ord som disfavør og disharmoni. Den saklege bruken, det å kunna halda fenomen frå kvarandre, er framleis nytta i fransk og engelsk. To discriminate betyr såleis både ‘to see distinctions and differences’ og ‘to disfavour because of race, colour, sex etc’. Me norske sit att med berre den ufine meininga.

Intoleranse er å ikkje greia eller lika. Toleranse er følgjeleg å takla eller å ha takhøgd. Det latinske ordet har sirkulert i Europa sidan 1600-talet. Som venta vart intoleranse eit frekvent ord i koronatida. Er tålegrense og toleransegrense det same? Ja. Og ikkje berre dét; tåle og toleranse har sams opphav. For vokalen o har to uttalemåtar på norsk, trong (som i bord) eller open (som i over). Nynorsk ‘open’ er som engelsk og historisk rett, medan bokmål ‘åpen’ ikkje er historisk. Men uttalen er lik. Det same gjeld tålmod på bokmål og tolmod på nynorsk. Igjen er o-en den historisk korrekte; nynorsk tola har sams opphav med det seinare innlånte tolerera.

«Ord opnar seg mot andre ord, og me vert rikare menneske»

Kva er rasisme? Fagmann Lars Gule har skrive mykje om det, og Sindre Bangstad & Cora Alexa Døving har gitt ut bok (Universitetsforlaget 2015). Her kjem ei kort ord-drøfting. Rasisme har ingenting med raseri å gjera, endå dét kunne ein tru. Starten var italiensk razza, med tyding ‘art, type, gruppe’. Eit ordentleg innhald.

Men fram mot vår tid har det fått ei meining som langt frå er ordentleg, og i dag har ordet same negative innhald i alle europeiske språk. Innhaldet er mangesidig. Me har verbal rasisme og fysisk rasisme. Hudfargebasert rasisme og kulturbasert rasisme (mot jødar, til dømes). Me opplever kvardagsrasisme (i vårt land), og me veit om samfunnsrasisme (apartheid i Sør-Afrika og segregering av svarte i USA). Rasisme er kort sagt ei generalisering der menneske vert sette i kategoriar, ut frå kultur, religion, utsjånad. For ordens skuld: Biologisk sett finst det berre éin menneskerase, men menneska har dei siste par hundre tusen åra utvikla undergrupper.

Religion? Også frå latin. Rundt år tusen, den tida då kristendommen kom til Norden, tydde det gruppesamling. Ordet kunne nesten omsetjast med kloster – å praktisera kollektiv og åndeleg samling, vekk frå andre. Siste leddet kjem frå verbet legere, å samla. Som igjen har gitt oss her i nord verbet lesa. Å lesa var å ‘samla’ bokstavane. Tenk på merkevara Lego – ‘eg samlar’. Genialt. Og ein lektor er ein samlar, vedkomande les.

Dagens moral: Etymologi skal ikkje bestemma bastant korleis ord bør brukast av oss i dag. Men etymologi kastar ‘et forklarelsens lys’ over orda våre som gjer at me skjønar med meir glede og djupn. Ord opnar seg mot andre ord, og me vert rikare menneske.

Sylfest Lomheim skriv om språk i Klassekampen kvar onsdag.

Tatoveringsbransjen må kaste blekk

Mindre salt på veiene

Alt kommer fra havet

Noe mindre påvirket

Mulighet for avbestilling

Ord mot ord