I 1975 var det 14.000 ville geparder på jorda. Nå er det kun 7100 igjen. Ifølge en ny studie gjengitt i National Geographic, vil bestanden reduseres ytterligere 50 prosent de neste 15 åra. Verdens raskeste dyr drives med andre ord i lynraskt tempo mot utryddelse.
Som for de fleste andre utrydningstruede dyrearter i dag, er det menneskelig aktivitet som er hoveddriveren. En gepard er ikke mer verdt enn frynsegjødselbillen, som er listet som kritisk truet på den norske rødlista for arter, men det er noe med utryddelsen av rekorddyra – de største, raskeste, eldste, og så videre – som gjør ekstra inntrykk.
Om Indias statsminister Narendra Modi leste dette, ville han nok nikket bekreftende. Den indiske regjeringen har nemlig lagt planer for å reintrodusere geparden i eget land. Før fantes geparder i nesten alle afrikanske land og i store deler av Asia, mens den i dag nesten ikke finnes i Asia i det hele tatt. Det har India lyst til å gjøre noe med. 69 år etter at geparden offisielt ble erklært utryddet i landet, foreligger det nå planer om å reintrodusere den i nasjonalparken Kuno, i delstaten Madhya Pradesh.
Prosjektet skulle startet nå i desember, men har blitt satt på vent av omikronvarianten av koronaviruset.
Det er kanskje synd, men det indiske gepardprosjektet er ingen magisk kur. I arbeidet med nasjonalparken har en lokalbefolkningen blitt forvist fra området – et mønster som er gjentakende i opprettelsen av mange vernede områder og naturreservater rundt i verden. Til National Geographic sier dessuten Sarah Durant, fra Zoological Society of London, at «nøkkelen for overlevelsen til geparden er at den overlever utenfor beskyttede områder».
T. dohrnii
