Det er nøyaktig 40 år siden bestemora mi døde, en streng dame med tykke, brune strømper, fornuftige sko og kors rundt halsen. Hun var av den gamle skolen og hadde kjoler som så ut som om de var sydd av stormønstrete møbelstoff.
Akkurat nå
Seleunger
Beboerne i Nundalen skulle bli de siste av en over tusen år lang historie i denne avsidesliggende naturperlen i kort avstand til Årdalsvannet; bratte heng, saftig gress og annet for til kyr, sauer og geiter. Her ble folkene sterke: utallige høydemeter til, og like mange hjem, fra skolen, fortelles det. Vi er tidlig i 1950-årene, og beboerne hadde ingen anelse om hva som skulle komme.