
Å se verden
Karin Mamma Anderssons kunst er øyeåpnende, skriver Karl Ove Knausgård.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Naturen: Ser vi rett mot katastrofen, ser vi at det er håpløst. Men det er ikke mot den vi må se.
En trestamme. Bred, massiv, åpenbart eldgammel, sannsynligvis en eik. Grå, knortete bark, en dyp, langsmal og mørk sprekk i midten. Bare nederste delen av treet, selve stammen, er synlig. Ingen greiner, ingen blader, ingen krone. Marken den vokser opp av, er mørk, nesten svart, men i forgrunnen er noen av strøkene så vidt lysere og av dem ser det ut som om stammen er omgitt av gress, da i skygge. Bak stammen, som fyller nesten hele maleriet, er det et lyst felt med noe grønnskjær i.
Allerede abonnent? Logg inn