Jeg sitter fordypet på biblioteket i noen metafysiske betraktninger i Morgenbladet da søndagsfreden i meråpent lokale brytes av en tsunami. Åsgårdsreia ankommer, de er bare fire ti-tolv år gamle gutter, men adrenalinet er på topp: WROOOM!!! som i en tegneserie, tre runder spurter de om kapp rundt reolene, gjør et stopp foran et par forskremte gamlinger, utfører rappetekster med dårlig synkronisering men god kroppsinnlevelse, skratter i lykkerus over reaksjonene, synger seg inn for landing ved sjakkbordet hvor jeg er stasjonert på enden.