I dag har jeg tenkt til å skrive en petit om verdiløse kvinner. Jeg er en av dem. I motsetning til verdiløse menn trenger jeg egentlig ikke skrive om det selv. Spaltistpsykologene, vår tids Klara Klok, har påpekt dette for meg. Midt i den mørkeste høsten, mens nye, isolerende tiltak dukket opp i horisonten, fikk de spalteplass til følgende budskap: Markedsverdien min som singel kvinne over førti er ikke så høy som jeg tror den er. Jeg bør vurdere om jeg har for høye standarder. Og dessuten blir markedsverdien min bare lavere og lavere med alderen. Menn vil nemlig ha yngre kvinner. Jeg har brukt en måned på å fordøye denne kraftsalven. Noe var helt galt med debatten som Solvang på NRK hadde om temaet. Da den var over, forsto jeg fortsatt ikke hva Thuen & Kjøs hadde tenkt at de skulle utrette da de skrev om markedsverdi og at enslige kvinner overvurderer seg selv. Gjør jeg det? lurte jeg destruktivt i høstmørket.