Byrådet i Bergen har igjen greid å lage så mye rabalder at vi hørte det helt til Oslogryta. Bergen er hovedsakelig kjent for tre ting: Bryggen, byrådet og bybanen. Bybanen, som egentlig er en trikk, heter antakelig bybanen av allitterasjonshensyn. Bergen, bybanen, byrådet og bryggen begynner alle på B, som er bergensernes favorittbokstav. Bryggen har vært der lengst, innført av Hanseatene. Bybanen kom på plass etter et år med kjefting på bergensk, fordi alle ville stå der de sto og bo der de bodde. At det allerede ligger en bane der, er faktisk et mirakel. Byrådet har vært der kortest, og sitter stadig kortere. Nesten halve byrådet synes bybanen kan gå tvers over verdensarvstedet Bryggen. Turistbåtene kommer bare med pest uansett. Unesco, som forvalter verdensarvlista, er fryktelig travle om dagen. Dessuten har ikke hanseatene protestert. Nesten halve byrådet mener man skal bygge tunnel med penger man ikke har. Dette er høyresida, og når Høyre foreslår å bygge kollektivtransport for penger de ikke har, vet de innerst inne at de aldri kommer til å gjøre det. Rødt har ikke klart å bestemme seg: Kverke verdensarv, skrinlegge kollektivtransport (i praksis, tror vi) og innsette Høyre-byråd. Man forstår at de helst ikke vil velge. Jeg har spurt venner i Bergen om det er noen løsning på problemet, og det har de avkreftet. Men faktisk er jo Bergen kjent for én ting til: Fløybanen. Den er fin! Hva om de lager en blanding: Bøybanen. Den kan være både bybane og fløybane og gå opp og ned i bybildet ettersom det er plass til den. Det høres til og med riktig ut når man sier det på bergensdialekt. Og dere vet at dere mangler en bøybane når dere har en bybane og en fløybane! Og de allitererer!
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Vognmannen
I dagNiels Erik Opdahl, Oslo
Farfar startet opp med to hester og stall som vognmann i Kristiania i 1914, tjuetre år gammel. Hesten som transportmiddel hadde sett sine beste dager. Modig da å sette i gang med noe som var på vei ut. Kjørekarene hans ekspederte varer rundt omkring i byen. Etter dagens dont kjente hestene selv veien hjem til stallen i bakgården i Schweigaards gate, der Niels Conrad hadde leilighet. På vognen satt en drukken vognmann. Noen ganger sovende. Hesten hadde sin havrepose rundt halsen. Tilbake i stallen sto sjefen og tok imot sine vognmenn med nok en slurk som takk for dagens innsats.