NavnVed veis ende
Takk, Kim!

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg var en venn av Karen-Christine Friele, men hver gang jeg støtte på henne, sa hun: «Men der er du jo» med den dype skarrende stemmen, mens hun så på meg med det skarpe, årvåkne blikket.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn