Kringla HeimsinsEpos

Vennskap, død og visdom

Reisen til den maktsyke og gudelignende helten Gilgamesh tjente som en tidlig lærdom i de menneskelige grunnbetingelser.

Ulvhild Anastasia Namtvedt Fauskanger

HELTEFORTELLINGEN: Eposet Gilgamesh har overlevd på en fragmentert leirtavle. Her delen som forteller om da Gilgamesh og Enkidus gikk inn i skogen, og kom ut med Humbabas hode.FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Etter en dom i USA i sommer blir tusener av museumsgjenstander fra Irak sendt tilbake til hjemlandet. Blant dem er et håndskrift av det urgamle Gilgamesh-eposet. Dette er den eldste litterære teksten som finnes overlevert.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Ad fontesKringla Heimsins

Skulle ikke sorgen ha bo i mitt hjerte, og skulle ikke ansiktet mitt ligne på en som kommer langt borte fra? Skulle ikke mine trekk være brent av frost og solskinn, og skulle jeg ikke vandre i villmarken kledd i en løvefell? […] min venn Enkidu, som jeg elsket så høyt, han som gikk med meg i hver en fare, de dødeliges lodd innhentet ham. Seks dager og syv netter gråt jeg over ham. Jeg overga ikke hans legeme til begravelse, før en mark falt ut av hans nesebor. Så ble jeg redd for at også jeg skulle dø.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn