Se dette mennesket som tripper ved de doble dørene når T-banen kjører inn mot perrongen. Trykker inn den store, runde knappen. Ikke én gang, men igjen og igjen … og igjen, rat-a-tat-a-tat. Bevilger seg en kort pause, T-banesettet bremser opp, men er fortsatt i bevegelse og så trykkes det fire–fem ganger til. Gir seg ikke før dørene endelig går opp og knappen forsvinner utenfor rekkevidde for den ivrige fingeren, et sekund etter full stans. Dette mennesket virker aldri å bli særlig overrasket.