En sommerdag på 1960-tallet trakk nabogutten Georg meg til side og fortalte hviskende at Hortens raskeste mann skulle kappkjøre med en svensk raggar. Raggaren hadde fått høre at Dan hadde rekorden i å kjøre fortest mellom Tønsberg og Horten, og hadde utfordret han til et kappløp klokka tre på natta. «Ingen voksne må få vite noe,» sa Georg så streng som bare en tolvåring kan være.