Vi ber med dette våre ansvarlige politikere om snarest å ta opp Julian Assanges situasjon med våre allierte og samarbeidspartnere. I dag sitter Assange innesperret i det britiske høysikkerhetsfengselet Belmarsh på tredje året, uten at han har noen dom å sone. Noen kilometer fra der Assange sitter isolert, bor hans forlovede og to små barn. Likevel kan han ikke løslates mot kausjon. Dette til tross for at medisinske rapporter sier at han er fysisk og psykisk nedkjørt etter ti års usikkerhet og umenneskelig press.

Etter at Assange og WikiLeaks i 2010–2011 avslørte alvorlige krigsforbrytelser og korrupsjon begått særlig av amerikanske myndigheter i Irak og Afghanistan, har ikke Assange hatt så mye som én dag i frihet. Han har knapt nok kunnet oppholde seg under åpen himmel. Flere uttalelser fra FNs spesialrapportør for tortur, Nils Melzer, sier at han er utsatt både for vilkårlig fengsling og psykisk tortur. FNs høykommissariat for menneskerettigheter forsvarte i 2018 Assanges rett til å forlate den ecuadorianske ambassaden uten å bli arrestert. Etter at Assange ble fengslet, har FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, Agnès Callamard, uttrykt bekymring for Assanges situasjon.

Grunnen til at britisk rettsvesen foreløpig har avvist utlevering til USA, er den reelle muligheten for at helsen hans ikke vil tåle de ekstreme forholdene i amerikanske høysikkerhetsfengsler. Likevel sitter Assange fremdeles innesperret i påvente av at USAs anke skal bli behandlet.

Prosessen mot Assange har i stor grad foregått i det skjulte, og den er full av uregelmessigheter og lovbrudd. Den ecuadorianske ambassaden der han flere år hadde asyl, ble ulovlig overvåket av amerikansk etterretning. Dette er både en krenkelse av hans rett til fortrolig kommunikasjon med sin forsvarer og et grovt overgrep mot hans rett til privatliv. Nylig avslørte et reporterteam fra Yahoo News at det forelå planer om å bortføre eller også likvidere ham. En av USAs viktigste kilder i tiltalebeslutningen, Siggi Thordarson, har i ettertid innrømmet at anklagene basert på hans vitnemål, er fabrikkerte.

Assange er den første publisisten som er tiltalt etter de kontroversielle amerikanske spionasjelovene av 1917. Slik tilsidesettes pressefriheten som er nedfelt i det første grunnlovstillegget. Assange er australsk statsborger og har aldri bodd i USA. En utlevering av ham vil legge til rette for et globalt sensurregime som er svært bekymringsverdig.

Alle norske presseorganisasjoner og Norsk PEN overleverte i juni 2019 et brev til den britiske ambassaden der de ber om at Assange ikke må utleveres. Nylig fremsatte 25 av de største internasjonale ytrings- og pressefrihetsorganisasjonene, inkludert Amnesty International og Reporters Without Borders, krav om øyeblikkelig løslatelse av Julian Assange: «I lys av de sjokkerende avsløringene av CIAs planer om å kidnappe eller også drepe Assange må tiltalen droppes», heter det i uttalelsen.

I januar i fjor uttrykte Europarådets parlamentarikerforsamling sterk bekymring for pressefriheten i en rekke stater og ba medlemsnasjonene om å gjøre en ekstra innsats. I den forbindelse ble de også oppfordret til «å ta i betraktning at fengslingen og tiltalen mot Julian Assange skaper en farlig presedens for [behandlingen av] journalister». For Norge var Høyres Ingjerd Schou og Arbeiderpartiets Lise Christoffersen til stede og stemte for resolusjonen.

Den nylig avtroppede regjeringen med både stats- og utenriksminister fra Høyre har på ingen måte fulgt opp denne saken. Nå er det Arbeiderpartiet som er i en tilsvarende posisjon. Vi vil på det sterkeste oppfordre den nye regjeringen til å vise at den tar den globale pressefriheten alvorlig, og at den våger å støtte fengslede journalister også når de rettsforfølges av våre nærmeste allierte.

Vi trenger politikere som tør å ta tak i den desidert viktigste saken for den globale pressefriheten. Vi trenger journalister som våger å skrive om sensur og rettsforfølgelsen av en av vårt tids mest prisdekorerte journalister. Det er nok nå. Det har vært nok i over ti år. Sett Julian Assange fri!

Mads Andenæs, professor, Universitet i Oslo

Erling Borgen, professor, journalist og filmmaker

Kjartan Fløgstad, forfatter

Frode Helmich Pedersen, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Carl-Erik Grimstad, tidligere stortingsrepresentant for Venstre

Sigmund Grønmo, professor emeritus, Universitetet i Bergen

Anders Heger, skribent, forfatter og forlegger

Eva Joly, tidligere forhørsdommer og medlem av Europaparlamentet for De grønne

Vigdis Hjorth, forfatter

Kari Jegerstedt, senterleder, Uiniversitetet i Bergen

Berit von der Lippe, professor emerita, Handelshøgskolen BI

Sofie Marhaug, stortingsrepresentant for Rødt

Ellen Mortensen, faglig leder for Holberprisen

Bjørnar Moxnes, stortingsrepresentant for Rødt

William Nygaard, tidligere forlagssjef i Aschehoug

Rune Ottosen, professor emeritus, OsloMet-storbyuniversitetet

Per Olav Reinton, forfatter og tidligere rektor Norsk journalisthøyskole

Gisle Selnes, professor, Universitetet i Bergen

Kjersti Løken Stavrum, leder i Norsk PEN

Åslaug Sem-Jacobsen, stortingsrepresentant for Senterpartiet

Morten Strøksnes, forfatter og skribent