Husker dere leken? Vi kastet en neve sand opp i lufta og fanget den. Vinneren var den som hadde mest sand igjen på håndbaken. Og våre nye tjenere. Hvor mye sand kaster de opp i luften? Hvilke valgløfter er lette sandkorn som blåser av gårde med vinden? Hvilke løfter er tunge som bly og faller pladask? Hvilke løfter skifter farge og blander seg med alle andre farger – og hva skjer når en blander farger, fargen forsvinner, blir grå, blir ubrukelig?
Et løfte er et løfte. En enorm jobb skal gjøres. På tide å sette et kraftig fotavtrykk i sanden, gi plass til alle, la gresset gro, la verden bli grønn – ikke nøye seg med å strø sand på det bekvemmelige, det lunkne, det som er halvveis – våre nye tjenere må våge å kalle en spade for en spade. Vi er lei av prat. Vi er lei av smil. Ingen kan smile mer enn pratende politikere. Hva skjer hvis øynene plutselig ser noe som gjør smilet uegnet? Det er i slike situasjoner smilende politikere viser styringsdyktighet. En ørliten justering og et lett overbærende smil blir fylt med alvor. Men hva skjer? Skjer det noe?
Vi er lei av at politikere som skylder på andre politikere. Vi er lei av politikere som lukker øynene, tar seg en blund, snur seg i senga og sier: det er bare å snu det andre kinnet til.
Vi er redd vi får det samme som før: Politikerne sutrer på de andre. Samtidig ser vi smilende, pratende politikere som gjentar seg selv i det uendelige, som gjentar og gjentar og tror at jo lenger en gjentar, jo mer tillit blir skapt. De tar feil. Gjentakelser kjeder, gjentakelser fordummer. Vi er lei gjentakende politikere, gjentakelser forandrer ingenting, det vet vi. Gjentakelser står til stryk. Vi venter i spenning. Vi venter på et skifte. Folkets tjenere har gitt løfter, har garantert et grønt skifte, å ta hele Norge i bruk. Etter samtaler, sonderinger, forhandlinger og avveininger av vekt; analysevekt, kjøttvekt, likevekt, balanse opp og ned og fram og tilbake – må det handles.Landet trenger tjenere som kan mobilisere, dokumentere, konkludere, desentralisere, insistere, reparere, revitalisere, resirkulere, reversere, reflektere, respektere – huff, stopp, stopp. Dette høres ut som … husker dere Pompel og Pilt? To reparatører på jakt etter oppdrag. To reparatører som forsøker å reparere, men som mangler evner, mangler retning, som mangler bakkekontakt. To reparatører som aldri klarer å reparere noe som helst.
En enorm reparasjon må gjøres, og raskt. Et umake par har påtatt seg ansvar og har lovet mer enn mye. Vi venter i spenning. Hvor mye sand ligger trygt i hånden, hvor mye sand har tatt andre veier? Den som venter, får se. Husk et løfte er et løfte, dropp triksene – la oss slippe Pompel og Pilt.
