I sin memoarbok «Mistrivselssonen» (2006) forteller Jonathan Franzen om sine erfaringer som tenåring på tidlig 70-tall i en ungdomsgruppe kalt Fellesskap, tilknyttet menigheten, preget av en slags frilynt, humanetisk hippiekristendom. Ungdommene «skrev haikuer om vennskap» og gjorde øvelser for bedre å håndtere pubertetens følelsesmylder, og gruppa ble så populær at den skapte lokalavisoverskrifter av typen: «Foreldre klager over at high school-elevene bruker for mye tid i kirken!»