13. desember 1715 steg Karl 12 i land ved Trelleborg i Skåne etter å ha tilbrakt drøyt femten år på slagmarker utenfor Sveriges grenser og satt over styr så godt som hele den stormakten faren, Karl 11, etterlot ham ved sin død i 1697. I en slik situasjon skulle en tro at den 33 år gamle, endelig hjemvendte kongen hadde nok med å slikke sine sår, men nei: Det første han gjorde, var å se seg om etter nye krigseventyr, og da lå naboen Norge nærmest for hånden. I slutten av februar 1716 marsjerte 7000 svenske soldater over grensen fra Värmland og Dalsland, med Christiania som endelig angrepsmål. Dit kom den svenske armeen også, men klarte aldri å innta Akershus festning. Dårlig utrustet for vinterkrig, uten tilstrekkelige forsyningslinjer og med en motstander som drev effektiv geriljakrig i et ulendt østlandsterreng den kjente som sin egen bukselomme, måtte Karl 12 allerede etter to måneder erkjenne at prosjektet var en fiasko. I juli var han tilbake på den svenske siden av Svinesund, uten å ha oppnådd annet enn å miste en rekke av sine dyktigste offiserer, 500 soldater og en masse krigsmateriell.