Aten, 11. mai 2012. Jeg var invitert til Mikis Theodorakis, den legendariske komponisten til blant annet Zorbas dans. I Hellas het han bare Mikis. Han satt med bena på en skammel. Ansiktet var åpent og vennlig, omkranset av et stort grått hår. Han snakket dårlig engelsk, men fransk hadde han lært da han studerte musikkanalyse ved konservatoriet i Paris under Olivier Messiaen. Jeg overrakte et stykke norsk laks. Mikis hadde vært flere ganger i Norge. Under oberstenes diktatur kjente han en norske politiker som senere ble satt i fengsel. «Det var Arne Treholt», forklarte jeg. «Han ble dømt for spionasje». Mikis ristet på hodet. På et Arbeiderpartimøte traff han en kvinne. Gro Harlem Brundtland, foreslo jeg. Vi fortsatte å snakke om Olof Palme som ble en personlig venn. Mikis’ «Hymne til friheten» ble spilt i Palmes begravelse.