
Ingebrigt Håker Flaten
«Exit (Knarr)»
Odin/Grappa
«Nevemagnet»
Fysisk Format
Det er få som slipper unna sinnet til det Bylarm-aktuelle Oslo-punkbandet Hudkreft. I hvert fall når det gjelder menn(esker) med holdninger Hudkreft ikke finner innafor. Muntlige ørefiker gis til «kulturelitens barn», gamle punkere, høyresidesympatisører, klimafornektere, sleske slasker av begge kjønn, Gud og flere til.
Kvartetten startet med punk for fem år siden fordi de etter sigende manglet talenter. En sannhet med modifikasjoner allerede den gang. I vår signerte de med Fysisk Format. Og på debutalbumet «Nevemagnet» lever Leah Røkke (gitar, vokal) Roksana Niebrzegowska (gitar), Stella Oter Lindeberg (trommer) og Johannes Granaas Danielsen (bass) langt på vei opp til promo-kallenavnet Honningbarnebarna. Passende nok, ettersom de både har fått med seg produsent Simen Følstad Nilsen (Aiming for Enrike, tidl. Honningbarna) og gjesteartist Nils Jørgen Nilsen (Honningbarna, Sløtface).
Razika er et annet navn det er naturlig å sammenlikne med, særlig når det kommer til ska-innslagene. Det er nemlig mye ska i sleivsparkene på denne punken. Ikke minst i versene på sarkastiske «Pønken er død og Hudkreft drepte den». Men også politisk er det likheter. Perspektivet er feministisk, og litt mer salongsosialistisk enn bandet selv sikkert vil vedkjenne seg. Ikke at det er mindre viktige temaer de tar opp av den grunn. Den syrlige teksten på «Jentemonstre» er for eksempel god støtte til den som måtte trenge tips til selvhjelp mot slyngler. Mens «Kulturelitens barn» har vel så mye framsnakking av amatørenes rølpete engasjement som hat mot det etablerte.
Og det er lett å la seg begeistre av Hudkreft. Det overbevisende sunne sinnet er smittende. Likevel er det i overkant mye slurvespill underveis. Antallet gamle låter, fra 2017 av, blir rett og slett for mange til at det som åpenbart begynner bli et samspilt band får vist seg ordentlig frem. Selv om samtlige 13 spor holder seg under treminutters-merket, er det fortsatt noen runder igjen til knockout.