«Jeg dufter ut», sa min russiske mormor da hun begynte å bli gammel. Jeg dufter ut, som en bukett roser som tørker inn. Jeg tenker på den talemåten når jeg leser Simone de Beauvoirs kortroman «Misforståelse i Moskva». Nicoles og André, to pensjonerte lærere, besøker Andrés voksne datter Majsa i Moskva. Det er 1960-tallet, de skal bli værende en måned i byen som ligger knapt tre timers flyreise fra Paris, men som likevel er så annerledes alt man ellers opplever. Der tvinges de til å konfrontere egne livsvalg, sine medtatte kropper, sin kjærlighet til hverandre og sine knuste forhåpninger til realsosialismen.