I essayet «Odyssevs’ arr» – egentlig første kapittel i den enorme studien «Mimesis» (1946) – tar den tysk-jødiske filologen Erich Auerbach for seg forskjellene i fortellerstil i to av litteraturhistoriens mest betydningsfulle tekster: Homers «Odysseen» og Det gamle testamentets fortelling om Abrahams offer. Det handler om graden av belysning, hvor mye som etterlates leseren å tolke, hva som ligger i skygge og hva som blir opplyst.