Det ville sikkert vært riktigere, mer i samsvar med kjernetemaer i denne samtalen, hvis Cecilie Løveid og jeg hadde møttes i Bergen, for eksempel på Elsesro, der hun bor i et gammelt hus tilhørende Gamle Bergen Museum. Eller i Kalfarveien, der hun tilbrakte de første åtte månedene av livet på et spedbarnshjem, eller i Løvstakkveien, en gang et arbeiderklassestrøk, der hun vokste opp hos sine besteforeldre. Eller på Mannsverk, der moren i noen år hadde en leilighet i den nybygde høyblokken, eller i Gørbitz gate, der hun slo seg ned med kjæresten Helge Rykkja og fikk sitt første barn, en jente, som syttenåring. Eller i Fyllingsdalen, der hun med egne ord var «enslig mor i blokkleilighet». Eller i Edvardsens gate, der hun bodde med Bjørn Ianke, som hun fikk sitt andre og tredje barn med, en gutt og en jente.