«Tolvskillingsoperaen» finner sin styrke i møtet med et postpandemisk publikum.
Det Norske Teatret, Oslo.
Premiere 14. august.
Av: Bertolt Brecht med musikk av Kurt Weill.
Regi: Tore Vagn Lid.
Oversettelse: Halldis Moren Vesaas.
Dramaturgi: Carl Morten Amundsen.
Scenografi, video og animasjon: Kyrre Bjørkå, Marte Vold, Stephanie Erso og Kristian Pedersen.
Kostyme og maske: Ane Ledang Aasheim, Line Jeanette Antonsen, Malin Moe Jones og Katja Langer.
Koreografi: Belinda Braza.
Lys: Torkel Skjærven.
Lyd: Rangnhild Tronsmo Haugland (Ombra Sounds) og Glenn Erik Haugland (Studio O).
Med: Kristoffer Olsen, Kjersti Dalseide, Mimmi Tamba, Vetle Bergan, Pål Christian Eggen, Gina Bernhoft Gørvell, Ina Svenningsdal, Joakim H. Ousdal og Bjørn Sundquist.
«Velkommen til publikumspremiere», står det i e-posten fra teatret, og jeg stusser et øyeblikk. Finnes det en annen premiere? Men det er før jeg kommer på at premieren på Bertolt Brechts «Tolvskillingsoperaen» ble avholdt for mange måneder siden uten at hverken jeg eller noen andre fikk være til stede. I november i fjor, rett før «Tolvskillingsoperaen» skulle ha premiere, stengte teatrene i Oslo ned for andre gang. Det Norske Teatret valgte derfor å gjennomføre premieren som planlagt, men uten en eneste publikummer i salen. Så når forestillingen nå endelig møter publikum, er det litt høytid over det hele, for teater er lite uten tilskuere.
