Stadig flere har tatt vandringsstaven fatt – fem hundre år etter Luthers bannlysning, på vei mot tusenårsjubileet for Norges kristning.

Pilegrimen – tegn på en ny tid?

Kringla HeimsinsReligionGro Steinsland, professor emeritus Universitetet i Oslo16. august 2021

FOT, PUST, GUD: Pilegrimsteologien åpner for innsikter fra naturvitenskapen, og minner oss om at vi alle har rester av destillert urvann og stjernestøv i oss, at vi ikke vandrer gjennom naturen, men at naturen går tvers gjennom oss, skriver Gro Steinsland. Bilde fra en de mange ledene til Nidaros i Trondheim. FOTO: TORE MEEK, NTB Tore Meek

En annerledes type turister vandrer i disse sommerdager over fjelloverganger og seiler over havstykker. Det er en broket skare pilegrimer som trekkes mot et mål der fremme, i form av et minnested, et helligsted, et kulturhistorisk klenodium eller annet. Målet kan være Nidarosdomen, St. Sunniva-helleren ved Stadlandet, de gamle vandrerutene i seg selv eller annet.

16. august 2021

«Det vandrende mennesket er egentlig et ambulerende to-fotet kraftverk, som genererer den energien mennesket trenger for å være levende og bevegelig i verden. Rundt de 26 knoklene som utgjør hvert fotblad er det et «kraftverk» med et gigantisk nettverk som har koblinger til absolutt alle områder i kroppen via nevroreflektorisk og biomekanisk samarbeid bl.a. via ledd, muskulatur og bindevevskjeder...»