Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Den økonomiske ulikheten boligprisene skaper rammer distriktene.

Distriktsfella

BYBOBLA: De geografiske forskjellene i boligpriser er enorme, skriver Bente Aasjord. ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Atter en studie viser at formue har langt større betydning for den nye og store ulikheten i Norge. Lønnsulikhet – som har og har hatt mest fokus, representerer mye lavere forskjeller enn formue, bekrefter studien. I tillegg går formue i arv. Hvem foreldrene dine er, betyr stadig mer, påpeker sosiologene Nordli Hansen og Toft, som har skrevet studien. Men den nye store formuesulikheten i Norge kommer ikke av hvem foreldrene er, men hvor de bor. En rådende framstilling om ulikhet i Norge, er å sammenlikne de superrike og de aller fattigste. Ulikhetsgapet er enormt, og det vokser stadig. Men det som i langt mindre grad løftes fram, er at den nye formuesulikheten også skaper store og økende forskjeller i middel- og arbeiderklassen. Ifølge en SSB-artikkel av Aaberge og Stubbhaug i 2018, utgjør vanlige folks boliger hele 70 prosent av all privat formue i Norge. Det er her den nye ulikheten virkelig har eskalert. Nordli Hansen og Toft løfter også fram dette, men verken de eller Aaberge og Stubbhaug påpeker at en dominerende skillelinje er den mellom sentrum og periferi.

Ottar Brox, Arne Johan Vetlesen, Bente Aasjord, Linn Herning og Magnus Marsdal skriver i Klassekampen tirsdager.