I mange år har det blitt avdekket tilfeller av grov sosial dumping i godstransporten på norske veier. For å stanse det ble det i 2015 vedtatt å innføre lovbestemt minstelønn for dem som kjører gods. Like fullt dukker stadig nye saker opp.

Nylig kunne nettavisa Fri Fagbevegelse dokumentere hvordan en filippinsk sjåfør, ansatt i et østeuropeisk firma, kjørte gods i Norge for 25 kroner timen.

Rødt mener Stortinget bør bidra til å rydde opp i dette, og partiet lanserer nå en rekke forslag til innstramminger:

• Et midlertidig forbud mot såkalt kabotasje, altså at utenlandske firma kjører gods mellom steder innad i Norge.
• Døgnkontinuerlig kontroller med godstransporten på grenseovergangene.
• Kraftig økning av bøtene for dem som bryter reglene, opp til minst 10 kroner per kilo gods for godstrafikk på vei og minst 1000 kroner per passasjer for persontransport.

– Det er en skandale hvordan utenlandske sjåfører knapt får lønn for arbeidet sitt. Det er stadig mer sosial dumping på norske veier, sier Seher Aydar, vararepresentant for Rødt på Stortinget.

Vil bruke handlingsrommet

Gjennom EØS-avtalen er Norge underlagt de felles EU-reglene for transportsektoren. Det betyr at kabotasje er lov, men med begrensninger på antall oppdrag. Men EU-forordningen har en unntaksklausul som åpner for midlertidig forbud ved «alvorlige forstyrrelser på markedet for national transport».

Rødt mener dette kan brukes til å forby all kabotasje i en periode, mens man jobber fram nye strengere regler.

– Vi er mot EØS og vil helst si opp avtalen, men det er ikke blant andre Ap for. Da må vi i det minste benytte det handlingsrommet som finnes i avtalen, sier Aydar.

– Dere vil ha «døgnkontinuerlig kontroll av vogntog på grenseoverganger». Er ikke det svært ressurskrevende?

– Det viktige nå er at vi ikke har kontroll og oversikt. Det er eksempler der det ikke er utstyr til å kjøre på norske veier, noe som skaper ulykker. Andre får ikke hvilt. Brudd på reglene skaper fare på veiene og bidrar til sosial dumping. Det har en stor kostnad for samfunnet og for den enkelte.

Avventer nye EU-regler

Fellesforbundet organiserer mange ansatte i transportsektoren. Forbundssekretær Dag-Einar Sivertsen sier forbundet ikke har tatt stilling til Rødts forslag, men at de ønsker bedre regulering.

Samtidig viser han til at EU nylig har vedtatt et nytt sett regler i sin mobilitetspakke, som vil komme til Norge gjennom EØS.

– I forbindelse med implementeringsprosessen av mobiltetspakka kan vi kan legge inn forslag og se på hvilke reguleringer Norge kan og bør ha. Vi må forholde oss til EU-bestemmelsene enten vi liker det eller ikke, sier Sivertsen.

– Hva mener forbundet må til for å bedre situasjonen?

– Det trengs i alle fall betydelig sterkere ressurser på kontrollsida. Man må plukke ut de useriøse i bransjen. Jeg vet ikke om døgnkontroll vil være gjennomførbart med tanke på antallet kjøretøy det dreier seg om. Eksempelet fra Fri Fagbevegelse er jo ulovlig i dag. Da er ikke reglene problemet, men manglende kontroll.

Skepsis hos arbeidsgivere

Da det ble lovfestet minstelønn i sektoren var arbeidsgiversida delt. Norsk Lastebileierforbund støttet innføringen, mens NHO Logistikk og Transport var mot. Administrerende direktør Are Kjensli sier man må skille mellom lovlig og ulovlig kabotasje.

«Det er den ulovlige delen fra aktører som aktivt og systematisk bryter reglene vi må jobbe for å få bort, og vi er gjerne med og diskuterer med Rødt og andre partier hvordan vi kan sikre at transportkjøpere og deres leverandører følger lover og regler», skriver Kjensli i en e-post til Klassekampen.

NHO støtter ikke det de kaller «særnorske tiltak mot kabotasje», skriver han og legger til:

«Transport er en internasjonal bransje som i stor grad utføres over landegrenser. Kabotasje er innført i Europa for å kunne utnytte transportmidlene bedre ved å redusere tomkjøring, og derved redusere utslipp. Som kjent vedtok EU i juni 2020 reviderte og innskjerpede regler for veitransport som skal sikre bedre arbeidsforhold for sjåførene og fremme konkurranse i veitransportnæringen. Denne mobilitetspakka innføres gradvis fram til 2026».