22. juli er på læreplanen, men mye av innholdet er opp til hver enkelt lærer:
SKOLE: Det holder ikke å ha 22. juli på læreplanen hvis ikke undervisningen styrkes, sier Ap. For dagens lærerstudenter er terrorangrepene mer enn bare et læreplanmål.
For kommende generasjoner vil en stor del av fortellingen om 22. juli komme fra klasserommet. Der vil det stå lærere som i likhet med elevene har ulikt utgangspunkt.
Sigrun Eriksdotter Vasby, lektorstudent ved Universitetet i Oslo, er en av dem. Hun var selv 16 år i 2011 – jevngammel med flere av ungdommene som ble drept på Utøya. Mens hun husker 22. juli for ti år siden godt, har flere av hennes yngre medstudenter ikke det samme minnet av terrorangrepene.
– Alle har kanskje ikke tenkt på hvorfor det er et viktig tema. Det blir bare enda et læreplanmål, sier Vasby.
Hun forteller at de i løpet av de tre første årene på lektorstudiet ikke har hatt undervisning om 22. juli.
Torstein Tvedt Solberg, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, reagerer på det Vasby forteller.
– Hvis de ikke har hatt noen ting om 22. juli, så er det på ingen måte godt nok. Da burde utdanningsinstitusjonene være de første til å gå litt i seg selv og lage et opplegg som setter morgendagens lærere i enda bedre stand til å gjøre det.
Solberg sier at ansvaret i for stor grad hviler på den enkelte læreren.
– Dette må være tverrfaglig og noe hele kollegiet drar. Derfor mener jeg at det må lages gode undervisningsopplegg, og at opplæring og skolering er en viktig nøkkel.
Han mener undervisningen bør styres fra nasjonalt plan og benytte seg av kunnskap fra fagmiljøer som 22. juli-senteret og Wergelandsenteret, et ressurssenter for opplæring i interkulturell forståelse, menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap.
– At det står i læreplanen, skulle bare mangle, men det er bare en liten brikke i å få til en god måte å snakke om 22. juli på i skolen, sier Solberg.
Til høsten starter Jenny Solli Valmestadrød på femte og siste år på grunnskolelærerutdanningen på universitetet Oslomet. Hun har selv vært innom 22. juli i undervisningssammenheng da hun var i praksis. Første gang var hun observatør i en klasse som deltok på demokratiundervisningen på læringssenteret på Utøya. Seinere underviste hun i norskfaget om tematikken.
– Jeg valgte å snakke om det fordi jeg synes temaet er viktig og engasjerende, sier Valmestadrød og forteller at hun snakket om terrorangrepene og litteratur knyttet til 22. juli.
Hun sier at det krever mye av læreren å fortelle om det.
– Jeg tenker at man blir flinkere til det, jo flere ganger man gjør det, sier hun.
Samfunnsfag inkluderer undervisning om kritisk tenkning, og der mener Valmestadrød at man bør diskutere og reflektere rundt 22. juli.
Valmestadrød tror man skal være forsiktig med å konkretisere læreplanen ytterligere når det kommer til 22. juli, for eksempel ved å fastslå hvordan og når man skal snakke om det. Hun frykter det gjør at man bare snakker om det over en kort tidsperiode, mens hvis temaene står som overordnede mål, er det mer naturlig å ta det inn i undervisning om krig, terror og nasjonalisme.
Lektorstudent Vasby påpeker at det er mange hensyn å ta, for eksempel når det gjelder elever som er direkte berørt, men er tydelig på at vi må unngå berøringsangst for 22. juli-tematikk i skolen.
– Det er likevel viktig at man ikke lar være å snakke med elevene om det eller begrenser undervisningen fordi det kan bli ubehagelig, sier hun.
Vasby mener lærerne må gå sammen for å finne gode løsninger, og at vi må ha tillit til at framtidas lærere er rustet til å ta egne vurderinger.
– Hva er det som skal bli historien om 22. juli om 30 år? Det står vi ansvarlige for.
