Valgkampen er i gang. Det er fint å kjenne på at vi lever i et land hvor vi med jevne mellomrom kan ta makta fra den sittende regjeringen og peke på noen andre. Men skal vi ta til takke med det? Er høstens valg virkelig demokratiets bærebjelke? Eller er misnøyen mot demokratier verden over et godt påskudd for å utfordre det moderne demokratiets viktigste institusjon og endelig realisere et ekte folkestyre?